Dette er spørsmål vi må finne svar på for å ha en god nasjonal beredskap mot terrorisme.
Å gjennomføre en terrorhandling krever mye kunnskap. Kanskje skal bomber lages, kjemikalier syntetiseres, mikroorganismer dyrkes og radioaktivt materiale stjeles.
Likeledes vil god beredskap kreve teknisk kunnskap for å oppdage forberedelser til terrorisme og også vurdere konsekvensene. Hvordan vi forstår den tekniske trusselen om terror har vært lite synlig i den offentlige debatten etter 22. juli.
– Dette har FFI mye kunnskap om og vi vil presentere forskningen vår på området, og invitere til debatt. FFIs kunnskap mener vi i større grad bør gjøres tilgjengelig for den sivile beredskap, sier Jan Ivar Botnan. Han er sjef for avdeling Beskyttelse ved FFI og hovedinnleder på forumet.
Kartlegger trusselbilder
FFI arbeider kontinuerlig med teknisk trusselforståelse for Forsvaret. Etter 22. juli har vi også gitt støtte til Politiet. Dette har i stor grad vært basert på Forsvarets erfaringer med improviserte bomber i Afghanistan. Forumet vil ta utgangspunkt i de virkemidlene som terrorsiktede Anders Behring Breivik vurderer i sitt såkalte manifest.
I presentasjonen vil vi derfor belyse noen overordnede tekniske trusler om terror:
- Improviserte bomber, som den i Oslo sentrum 22. juli
- Biologisk terror ved spredning av sykdomsfremkallende mikroorganismer
- Kjernevåpen
- Sprengning av atomreaktor
- Spredning av giftige kjemikalier og skitne (radioaktive) bomber
– For å etablere en bedre overvåkning, må vi vite hva vi skal overvåke, hva vi egentlig skal se etter, presiserer Botnan.
FFIs kompetanse på tekniske terrortrusler er i nasjonal sammenheng unik på enkelte områder. Den er utviklet for Forsvarets behov.