Effekter av støyforurensning på havmiljø - kunnskapsstatus og forvaltningsrådgiving

Menneskeskapt støy i havet kan defineres som en type forurensning når den kommer i tillegg til den naturlige bakgrunnsstøyen. Mer menneskelig aktivitet har ført til en økning i støynivå i havet de siste 30–40 årene. Nesten alle høyerestående marine organismer bruker lyd enten til å orientere seg, finne mat, unngå å bli spist eller for å kommunisere med andre. Mer støy vil derfor kunne medføre en degradering av det marine miljøet og habitatet til marine organismer. Et økende fokus på denne problemstillingen, spesielt de siste 10-15 årene, har ført til mye ny forskning om hvordan ulike støykilder påvirker havmiljøet. Stadig større bekymring knyttet til menneskeskapt støy har også ført til behov for å vurdere forvaltningstiltak. EU-landene og USA har kommet langt med slike tiltak, mens norske myndigheter mangler en helhetlig plan for hvordan støyforurensningen skal reguleres. Denne rapporten bygger på tilsvarende rapport fra 2017 og oppsummerer kunnskapen om hvordan ulike type støyforurensning påvirker havmiljø. Vi oppsummerer også de forvaltningsrådene som forskningsmiljøene gir til beslutningstakerne, og vi diskuterer nye teknologiske trender og nye anvendelser av undervannsakustikk som vil kunne endre støybildet i framtiden. De ulike kapitlene oppsummeres nedenfor: Skadeeffekter på sjøpattedyr: Kraftige lydkilder som militære sonarer, seismikk og detonasjoner under vann vil kunne påføre pattedyr direkte skade. Hørselsorganet er mest sårbart, men direkte skade vil være begrenset til det umiddelbare nærområdet rundt lydkilden. Risiko for hørselsskade avhenger av både lydnivå, frekvensinnhold og artens høreevne. For en bestemt lydkilde og art vil både det maksimale lydnivået dyret utsettes for, og varigheten til lydeksponeringen (akustisk energi), være viktig. Nise, delfiner og andre hørselsspesialister som hører høye frekvenser, peker seg ut som spesielt sensitive arter med laveste terskelverdier for hørselsskade. Skadeeffekter på fisk: Skader kan oppstå hvis fisk er nær en kraftig lydkilde. Detonasjoner har det største skadeomfanget, men skjer ikke så ofte og er spredt i tid og rom. Hørselsskader hos fisk er midlertidige fordi fisk i motsetning til pattedyr regenererer skadede sanseceller, men skader på svømmeblæren eller indre organ kan være dødelige. Det er lite sannsynlig at skader på fisk som følge av lyd vil gi konsekvenser på bestandsnivå. Atferdseffekter på sjøpattedyr: Sjøpattedyrenes atferdsresponser på sonar er veldokumenterte, mens det er gjennomført langt færre studier av atferdsresponser på seismikk til tross for at det er langt større omfang av seismikk enn sonar i norske farvann. Terskelen for og omfanget av responser varierer mellom artene og er situasjonsbetinget. Nebbhval, nise, spekkhogger og vågehval er forholdvis sensitive (reagerer sterkt også på lave nivåer), mens knølhval, grindhval og spermhval er mindre responsive. Typiske responser er unnvikelse eller at viktig biologisk aktivitet kan bli avbrutt eller forstyrret, for eksempel beiting, pass av avkom, hvile og kommunikasjon mellom individer. Vi vet lite om hvordan slike responser eventuelt kan føre til konsekvenser på bestands- og populasjonsnivå over tid. Det kan ikke utelukkes at bruk av militære sonarer og seismikk kan gi populasjonseffekter. Sannsynligheten for dette vil blant annet avhenge av eksponeringsomfanget, tettheten av sårbare arter og biologisk kontekst der hvor slike lydkilder brukes. Atferdseffekter på fisk: De fleste menneskeskapte lydkilder er hovedsakelig lavfrekvente, som er det frekvensområdet hvor fisk hører best. Det er påvist at støy, og spesielt kontinuerlig støy, kan påvirke biologisk viktig atferd som beiting, reproduksjon og antipredatoratferd hos fisk. Vi kan derfor ikke utelukke at støy kan ha effekter på populasjonsnivå, men det mangler fortsatt kunnskap om hvordan lokale effekter innvirker på populasjonsnivå hos fisk. Effekter på sjøfugl: Kunnskapen om mulige effekter fra marin støy på sjøfugl er begrenset. Slike effekter kan likevel ikke utelukkes, og siden mange arter av sjøfugl er truede, bør kunnskapsnivået økes. Det er mulig at undervannsstøy kan påvirke dykkende fuglers mulighet til jakt og predatorunnvikelse under vann. Kanskje mer sannsynlig, og påvist hos pingviner, er det at plutselig støy (f.eks. seismikk) kan påvirke atferden til byttedyrene. Slike atferdsresponser hos fugl eller byttedyr kan minske tilgangen på mat eller øke kostnaden for næringssøk, med mulige effekter på hekkesuksess. Effekter på evertebrater: Det er ujevn kunnskap om hvordan forskjellige grupper evertebrater hører og blir påvirket av lyd, men de studiene som fins, viser at lyd kan påvirke aktivitetsnivå og hørsel. Det er usikkert hvilke lydnivåer som kan påføre evertebrater direkte skade. Nye akustiske forurensningskilder: Det utvikles stadig nye teknologier for bruk av lyd under vann. Mange nye metoder for seismikk, marine vibratorer og kontinuerlige sonarer har lavere spisstrykk enn konvensjonelle metoder, men energien er ofte den samme, bare spredt ut over tid slik at lyden blir mer eller mindre kontinuerlig. Lavere lydnivå er bra fordi det berører et mindre område, men den vedvarende lyden kan føre til mer maskering for dyr som oppholder seg i det eksponerte området. Det trengs mer forskning på slike kontinuerlige lydkilder. Forvaltningsrådgiving om seismikk: Alle seismiske undersøkelser på norsk sokkel skal meldes til Oljedirektoratet, som sender saker på høring til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Havforskningsinstituttet er bedt om å gi råd om seismikkens påvirkning på havets økosystem, mens Fiskeridirektoratet gir råd knyttet til konflikter med fiskeriaktivitet. Riksrevisjonen har nylig påpekt at miljømyndighetene bør ha en klarere rolle i reguleringen av seismikk, og at forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad er kunnskapsbasert. Forvaltningen har hatt fokus på effekter på fiskerinæringen, mens miljøhensynet, inkludert effekter på sjøpattedyr og fisk, ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Seismikkaktiviteten er høy, og petroleumsaktiviteten øker i nord der tettheten av både fisk og sjøpattedyr er større. Seismikk vil dermed kunne få følger for nye arter i et miljø hvor viktig biologisk aktivitet er veldig sesongbetont, og hvor støy kommer i tillegg til klimaendringer eller andre menneskeskapte belastninger. Forvaltningsrådgiving om sonar: Basert på forskning og råd fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har Forsvaret innført retningslinjer for bruk av aktiv sonar i norske farvann. Disse retningslinjene har status som militær instruks og skal følges av alle norske og utenlandske militære fartøy som opererer i norske farvann. Et beslutningsstøtteverktøy SONATE er utviklet for å støtte Marinen under planlegging og gjennomføring av sonarøvelser slik at miljørisikoen minimaliseres. Det er ingen regulering av fiskerisonarer eller sonarer til sivile forskningsformål i Norge. Forvaltningsrådgiving om detonasjoner: Det eksisterer ingen klare prosedyrer for risikovurderinger og tillatelse til å foreta detonasjoner i sjø. Detonasjoner i sjø skjer vanligvis enten som en del av sivil anleggsvirksomhet, eller når Forsvaret demolerer krigsetterlatenskaper eller øver. Både FFI og Havforskningsinstituttet gir råd til norske myndigheter i saker som gjelder sprenging i eller i nær tilknytning til sjø. I motsetning til reguleringen av seismikk og sonar, hvor det er klare prosedyrer for hvordan forskningsmiljøene skal bidra med sin kompetanse inn mot forvaltningen, er rådgivingen i forbindelse med detonasjoner mye mer tilfeldig og ad hoc. Oppsummering og anbefalinger: Rapporten avsluttes med en oppsummering av kunnskapsstatus og arbeidsgruppens anbefalinger med tanke på nødvendige forvaltningstiltak og forskningsbehov som vil kunne gjøre forvaltningen av støyforurensning mer kunnskapsbasert i framtiden.