Skip Navigation LinksFire-grunner-til-at-Russland-er-blitt-farligere-for-Norge-

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Fire grunner til at Russland er blitt farligere for Norge (og to grunner til at de ikke er det)
Aktuelt

​Soldater uten militære kjennetegn beleirer en ukrainsk grensebase nær byen Perevalne på Krim mars 2014. Gjennom konfliktene i Georgia, Ukraina og Syria har Russland har fått testet ut en rekke ulike våpen, virkemidler og metoder for krigføring. Foto: Anton Holoborodko/ Wikimedia commons

Fire grunner til at Russland er blitt farligere for Norge (og to grunner til at de ikke er det)
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
24.11.2017
Linje
De siste ti årene har Russland nesten doblet sitt forsvarsbudsjett. Hva betyr det for Norge?

Det er ikke mange år siden Russland og Nato-land hadde felles øvelser i Østersjøen og Barentshavet. I dag ville en slik hendelse vært nærmest utenkelig. Hva har skjedd?

 

I dag gir Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ut en rapport som tar for seg utviklingen i det russiske forsvaret siden 2007 og hvordan Russland bruker sin militærmakt.

 

Forskerne peker på flere utviklingstrekk som har betydning for norsk sikkerhetspolitikk.


1. Opprustning

Russland startet en stor forsvarsreform i 2008 og har lagt om fra vernepliktsforsvar til et yrkesforsvar. I 2014 var det for første gang flere profesjonelle soldater enn vernepliktige i de russiske styrkene. Forsvarsbudsjettet er nesten doblet på 10 år. Russland bruker store beløp på nye fly, ubåter, stridsvogner, luftvern og missiler. Russiske styrker trener og øver også langt mer enn i perioden før 2007.


2. Mindre demokrati

Siden 2012 har Russland tatt nye skritt i autoritær retning.

 

– Stadig mer makt samles hos stadig færre maktpersoner, sier Kristian Åtland, en av forskerne bak rapporten. Han mener dette gir russisk myndigheter friere spillerom til å bruke militærmakt for å oppnå politiske mål.


– Ledelsen har utstrakt kontroll over statsapparatet, mediene og organisasjonslivet og har større mulighet til å koordinere og ensrette virkemiddelbruken enn ledelsen har i et liberalt demokrati. 


3. Tenker annerledes

I 2008 la Russland mest vekt på trusler i sine egne nærområder når de planla forsvaret. Atomvåpen ble sett på som «nok» til å avskrekke andre stormakter. De siste årene har forsvar mot Vesten og Nato igjen blitt mer avgjørende for hvordan Russland bruker forsvarsressurser, sier Tor Bukkvoll. Han har forsket på Russland ved FFI i snart 20 år.


– Et eksempel på dette er marinedoktrinen fra 2017, der Russland slår fast at de skal beholde posisjonen som verdens nest største sjømakt. Det vil de blant annet gjøre ved å bygge nye hangarskip for å kunne være til stede med militære styrker lang fra egne grenser.


4. Tester nye løsninger

Gjennom konfliktene i Georgia (2008) Ukraina (2014) og Syria (2015-d.d) har Russland fått testet ut ulikt utstyr, våpensystemer, virkemidler og metoder for krigføring. Det har gitt verdifull erfaring. I Ukraina brukte de i stor grad også ikke-militære virkemidler og propaganda for å påvirke befolkningen og svekke grunnlaget for væpnet motstand fra ukrainsk side (såkalt hybridkrig).


Hva er det som taler mot at en likende situasjon kan oppstå i nord?


5. Nord-Norge er ikke Ukraina

Situasjonen i de nordlige havområdene framstår mer stabil og forutsigbar enn situasjonen i Østersjøregionen og rundt Svartehavet. Den historiske og politiske konteksten i nordområdene er en annen enn i randsonen sør for Russland.


6. Russland er fortsatt svakere enn Nato

Nato har fire ganger så mange soldater som Russland, befolkningen er seks ganger så stor og medlemslandenes forsvarsbudsjetter er 18-ganger så store som Russlands.


– Selv de europeiske Nato-landene bruker fem ganger så mye som Russland på forsvar, understreker forsker Kristian Åtland.

 
– Sett fra Skandinavia og Natos østlige medlemsland er Russland fortsatt militært overlegne regionalt, men Russland ønsker neppe å havne i konflikt med verdens sterkeste forsvarsallianse.


Les mer i siste utgave av FFIs populærvitenskapelige magasin Viten.

 

En russisk jager passerer farlig nært den amerikanske destroyeren USS Donald Cook i Østersjøen april 2016. Slike «close military encounters» har økt i omfang de siste årene. FOTO: U.S. Department of Defence
Film av episoden finnes her

FFI-forum

10 år med russisk forsvarsmodernisering

HVOR:
Oslo Militære Samfunds lokaler, Myntgaten 3, Oslo

NÅR:
Tirsdag 28. november
kl. 13.00 - 15.00

INNLEDERE:
Una Hakvåg, forsker, FFI
Kristian Åtland, sjefsforsker, FFI

KOMMENTATORER:
Julie Wilhelmsen, forsker ved Nupi. Thomas Nilsen, journalist i The Independent Barents Observer.

Slik forsker FFI på Russland.

Utviklingen i Russland har betydning for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Når det norske Forsvaret skal planlegges er det viktig å vite hvordan det russiske samfunnet og militæret utvikler seg.

FFIs forskere bruker i hovedsak åpne og ugraderte russiske og internasjonale kilder, for eksempel strategidokumenter, offentlig statistikk, artikler og andre forskningsrapporter. Forskerne tilegner seg også kunnskap gjennom reiser, internasjonale konferanser og samarbeid med andre forskere i inn- og utland.

Det er 20 år siden FFI startet sitt første forskningsprosjekt med Russland som tema. De fleste publikasjoner fra FFIs russlandsforskning er ugraderte og åpent tilgjengelige.

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt