Skip Navigation LinksForsker-pa-skipsvrak

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Forsker på skipsvrak lastet med kjemiske våpen
Aktuelt

​​​Sonarbilde av «vrak 12», et av skipene fullastet med kjemiske stridsmidler som ble senket sørøst for Arendal. Nå skal skipet og havbunnen rundt undersøkes. Sonarbilde: FFI.​

Forsker på skipsvrak lastet med kjemiske våpen
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
12.06.2017
Linje
Allierte styrker brukte et havområde utenfor Sørlandskysten som dumpingplass for flere tusen tonn kjemisk ammunisjon.

I årene etter andre verdenskrig ble utrangerte fartøy lastet fulle av kjemiske stridsmidler og senket i stor skala. Norske myndigheter ga tillatelse til å senke slike skip i havet sørøst for Arendal. Innenfor et 200 km2 stort område er det funnet 36 slike vrak.


I dag, mandag 12. juni, startet FFI og Kystverket et to uker langt tokt for å lære mer om vrakene og hvor farlige de er.


Nervegift på havbunnen

Under toktet skal tre av skipene utenfor Arendal undersøkes nærmere. De ligger på 500-600 meters dyp. Alle de tre skipene har store skader. Det ligger også ammunisjon på sjøbunnen rundt skipet.


 Vi vet ikke nøyaktig hvilke stoffer som finnes i hvert enkelt skip, men generelt ble det dumpet både sennepsgass, arsenholdige stridsmidler og små mengder av nervegassen tabun i dette området, sier forsker John Aasulf Tørnes ved FFI.


Ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt med kamera skal FFI undersøke skipene og sjøbunnen rundt. Det blir tatt prøver av sedimenter og biologisk materiale (slimål) rundt skipene, for å finne ut om gift er begynt å lekke ut.


Kunnskapen skal brukes for å finne ut hvordan vrakene, og kjemikaliene de inneholder, bør håndteres.

 

Se filmer fra eksperimenter utført av studenter i sommerjobb ved FFI:


Norske myndigheter sa ja til dumping

Kjemiske våpen ble brukt i stort omfang under første verdenskrig. Produksjonen fortsatte i stor skala på 1920- og 1930-tallet.


En så nok for seg at kjemiske våpen skulle brukes i en ny krig. Heldigvis ble det ikke slik. Da andre verdenskrig var over, hadde de allierte store mengder på lager som de ville bli kvitt. Dumping i havet ble den gang sett på som det mest miljøvennlige, sier Tørnes.


Men dumpingen utenfor norskekysten var ikke ukontroversiell.


Det er en lang historie, men norske myndigheter ga til slutt etter og sa ja. Dumpingen pågikk fra 1945 til 1948. Mot slutten ble norske myndigheter mer negative. De siste skipene ble dumpet i 1948, på over 1000 meters dyp i norsk økonomisk sone langt ute i Norskehavet nord for «Tampen», forteller Tørnes.

 

Han vil ikke spekulere i hvilke skadevirkninger de gamle kjemiske våpnene kan ha på omgivelsene.

 

– Stridsmidlene på havets bunn ligger trygt der de ligger, så lenge de får ligge i ro og ikke blir forstyrret av fiske, eller at selve vraket kollapser. Et av målene med prosjektet er å vurdere hvilken risiko vrakene innebærer, og hva som kan skje på lang sikt, når vrakene på grunn av rust til slutt ikke lengre blir stående oppreist på havbunnen.

 

Lite aktuelt med heving

Kystverket har hittil frarådet å heve de kjemiske stridsmidlene. Det ansees som tryggere å la dem ligge og overvåke miljøet rundt, enn å heve dem.

 

– Vi er i en datainnsamlingsfase. Men hittil har vi ikke funnet spor som tyder på at lekkasje fra ammunisjonen i særlig grad påvirker miljøet rundt vrakene, sier Hans Petter Mortensholm i Kystverket.

 

Han understreker at disse vrakene ikke utgjør noen umiddelbar fare for folk som bor langs kysten eller ferdes i området.

 

– Risikoen er størst dersom en får ammunisjon i fiskeutstyr som bunntråler. Vi ser faktisk at det henger gamle trålposer på en del av disse vrakene.  Vi kan fraråde fiske i dette området, men per i dag har vi ikke noe lovverk som gir rom for å forby fiske her.

 

Å forebygge eller forhindre eventuelle skader er en utfordring, fordi vrakene ligger så spredt og dypt. Noen land, som har slike skip i grunnere farvann rett utenfor kysten, har tatt opp ammunisjonen og destruert den. Men det er knyttet enorme kostnader til en slik operasjon.


Å forsøke å heve ammunisjonen er i seg selv en risiko. For feltet i Arendal, der vrakene ligger på 500-600 meters dyp, er det trolig mest aktuelt å fortsette overvåking av miljøet rundt vrakene. 

 

Tester flere steder

Det er ikke bare Norge som har utfordringer med gammel, dumpet ammunisjon til havs. Kartleggingen utenfor Sørlandet er en del av et EU-program der 11 land rundt Østersjøen samarbeider. Her forsker man på både kjemisk og konvensjonell ammunisjon dumpet til havs.


Samtidig med at feltet utenfor Arendal undersøkes, sjekkes også likende felt med kjemisk ammunisjon ved Måseskjær, Bornholm og Gotland.

 

– Noe av det mest spennende blir å sammenligne prøvene fra Skagerrak med prøver tatt andre steder, sier Mortensholm. 

Fakta om våpen dumpet i havet

  • Om lag 150.000 tonn kjemisk ammunisjon ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig. I Østersjøen ligger anslagsvis 50.000 tonn kjemisk ammunisjon, og 200.000 tonn konvensjonell ammunisjon fra 1. og 2. verdenskrig  dumpet
     
  • DAIMON er et EU-prosjekt som skal øke kunnskapen om ammunisjon dumpet til havs, og evaluere hvilken risiko den utgjør.
     
  • Underveis skal det blant annet tas prøver for å kartlegge lekkasjer til miljøet rundt dumpingstedene. 
     
  • Prosjektet varer fra 2016 til 2019, og har et budsjett på 44,5 millioner kroner. Norske myndigheter bidrar med 1,4 millioner kroner.
     
  • Les mer om DAIMON på www.daimonproject.com
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt