Skip Navigation LinksFramtidas-terrortrussel

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / Bokmål / Aktuelt / Framtidas terrortrussel
Aktuelt

​Terrorbombene i Madrid i 2004. Foto: NTB Scanpix.

Framtidas terrortrussel
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
30.10.2014
Linje
Fra Madridbombene i 2004 til mordet på den britiske soldaten Lee Rigby med kjøttøks i London i 2013: Al-Qaida-inspirert terror i Europa tar mange former.

​Av Petter Nesser og Anne Stenersen, forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt. Kronikken ble først publisert i Aftenposten.

 

Hovedtendensen de siste årene er større variasjon i våpen og angrepstyper, og flere målrettede angrep. Det betyr ikke at vi kan avskrive massedrapsaksjoner i framtida. Al-Qaidas gamle metoder består – de nye har kommet i tillegg. Dette skaper ekstra utfordringer for sikkerhets- og beredskapssektoren.


Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nylig gjennomført en studie av 121 jihadistiske terrorplaner i Europa de siste 20 årene. Vi har sett på forekomst av våpen, angrepstyper og målutvelgelse over tid. Dette gir grunnlag for å si noe om hvordan jihadismen som terrorfenomen har endret seg og hvordan trusselen vil kunne se ut i framtida.


Undersøkelsen identifiserer noen klare endringer fra 2008 og framover sammenlignet med tida før. Endringene sammenfaller med at det sentrale al-Qaida svekkes samtidig som nettverkets regionale forgreininger blir mer aktive. De sammenfaller også med at flere uavhengige sympatisører tar del i jihadisme i sosiale medier.


Bomber er fortsatt mest vanlig

Bomber er fortsatt jihadistenes foretrukne våpen. 70 prosent av alle terrorplaner etter 2008 inneholder bomber i en eller annen form. Det er noe nedgang fra årene før 2008, men ikke mye.


Samtidig har terrorangrep med kniv og skytevåpen blitt mer vanlig etter 2008. Det er delvis et resultat av effektive kontraterrortiltak. Terroristene har selv sagt at de foretrekker enkle våpen som kan anskaffes uten å vekke mistanke.


Vi ser større variasjon i hvordan terroristene lager bomber. Noen har hentet inspirasjon i enkle “how to”- manualer på Internett. Men de farligste og mest oppfinnsomme bombene er resultat av trening og teknisk støtte fra al-Qaidas bombeeksperter i Pakistan og Jemen. Det trengs fortsatt god etterretning om al-Qaida-grupper i utlandet for å forebygge trusselen mot Europa.


Flere terrorister jobber alene

Datamaterialet viser en klar økning i soloterrorister – personer som utfører terroraksjoner på egen hånd. Etter 2008 har nesten 40 prosent av plottene i Europa involvert soloterrorister.


Slike angrep har ofte begrenset dødelighet, men er desto vanskeligere å oppdage. Terrorceller bestående av to eller flere personer har blitt oppdaget i nesten 80 prosent av tilfellene.

 

Soloterrorister har kun blitt oppdaget i 30 prosent av tilfellene. I framtida må vi dermed forvente at flere terrorplaner blir utført, også i Norge.


Flere målrettede angrepsplaner  

Mens tidligere angrep primært rammet myndigheter eller tilfeldige folkemengder, har halvparten av alle terrorplaner etter 2008 har vært rettet mot spesifikke grupper i samfunnet, det være seg jøder, militært personell eller kjente personer. Dette er en betydelig oppgang fra perioden før 2008, da bare 20 prosent av terrorplanene var rettet mot slike mål.


Denne utviklingen kan være et uttrykk for at den jihadistiske terrorismen i Europa er mindre toppstyrt enn tidligere. Flere aktører har kommet på banen, som oftere drives av hevn og personlige motiver enn strategi. Angrep på den danske avisen Jyllands-Posten, og attentater på enkeltpersoner beskyldt for å ha “fornærmet Islam,” hører til i denne kategorien. Dette betyr at terrortrusselen mot Europa blir stadig mer uforutsigbar. 


Al-Qaidas plan for Europa

Al-Qaida har selv bidratt til utviklingen mot mer soloterrorisme og målrettede angrep, blant annet ved å oppfordre til drap på karikaturtegnere. Al-Qaida ser aksjoner utført av enkeltsympatisører som nyttige fordi de holder vestlige sikkerhetstjenester på tå hev, og viser at organisasjonen kan ramme vestlige samfunn gjennom støttespillere.


Det er forøvrig ingen tegn til at al-Qaida har lagt fra seg ambisjonene om å gjennomføre nye, spektakulære terrorangrep. Vestlige etterretningstjenesters advarsel sommeren 2014 om et samarbeid mellom al-Qaida-avdelinger i Pakistan, Jemen og Syria om å sprenge transatlantiske fly underbygger dette.

 

Rivaliseringen med Den islamske stat (IS) kan også gi insentiver for al-Qaida til å gjenopprette statusen som verdens farligste terrororganisasjon. Al-Qaidas tilnærming i Europa kan trolig beskrives som “ja takk, begge deler.” Organisasjonen vil jobbe for nye massedrapsaksjoner, men også bifalle primitive øksedrap.


Framtidas trussel

Rundt 3 000 fremmedkrigere fra Europa har så langt reist for å delta i konflikten i Irak og Syria. Det er sannsynlig at de vil påvirke terrortrusselen mot Europa framover. Vi tror at “Syria-effekten” først og fremst vil bestå i et økt antall terrorplaner, og at terrorister kan hente inspirasjon fra hendelser i krigsteateret, som IS sine halshuggingsvideoer.


Vi tror likevel at den mest sannsynlige trusselen fra jihadister i årene som kommer vil være bombeangrep i ulike former. Både selvmordsbombere og fjernutløste bomber må vi forvente. Bombeangrep med hobbydroner har blitt diskutert av jihadister i noen få tilfeller, men vil neppe bli et dominerende operasjonsmønster. Bombeangrep i folkemengder er det mest sannsynlige massedrapsscenarioet, etterfulgt av skyting på offentlig sted.


Vi ser det som mer sannsynlig at terroristene vil kombinere tradisjonelle våpen og taktikker på nye måter enn at de introduserer nye våpen og taktikker. En terrorplan funnet på en kjent al-Qaida-leder i Somalia beskrev angrep som kombinerte brannstiftelse med skyting. Under Mumbai-angrepene i India ble små, tidsinnstilte bomber plassert i taxier for å forvirre nødetatene og gi inntrykk av at angrepet var større enn det egentlig var. Slike scenarioer må vi være forberedt på også i Europa.

 

Er vi beredt?

Mens jihadister er relativt tradisjonelle i valg av våpen, er de avanserte innen kommunikasjonsteknologi. Vi forventer at flere terrorister i framtida vil bruke sosiale medier aktivt for å kommunisere med omverdenen og hente inn informasjon under angrep. Det vil også bli vanligere at terrorister filmer egne angrep og legger det ut på internett.

 

Spørsmålet er om vi er beredt til å møte framtidas terrortrussel. Vi står overfor et trusselbilde der taktikker blir mer varierte og målene mer forutsigbare. Beredskapsstyrker må fortsatt trene på hele spekteret av angrepsscenarioer og være forberedt på nye kombinasjoner av taktikker. Men det nye trusselbildet stiller også krav til aktør- og situasjonsforståelse hos sikkerhetstjenester og førsterespondenter.

 

De som vurderer konkrete trusler må ha best mulig forståelse av hvordan aktørene tenker, og hva som trigger dem til å velge ett mål framfor et annet. De som kommer først til et terroråsted må ha kunnskap om hvordan jihadister skiller seg fra andre kriminelle i pressede situasjoner.

 

Dette fordrer nær samhandling mellom ulike fagmiljøer i Forsvaret, Politiet og sikkerhetstjenestene. Kunnskap om hva fremmedkrigere gjennomgår i Midtøsten, og hvordan dette påvirker terroristenes psyke og kapasitet, står her helt sentralt.

FFI-forsker Petter Nesser. Foto: FFI.
FFI-forsker Anne Stenersen. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt