Skip Navigation LinksHvor-mye-menneskeskapt-støy-tåler-dyrene-i-havet

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Hvor mye menneskeskapt støy tåler dyrene i havet?
Aktuelt

​​​​FFI forskningsfartøy HU Sverdrup II på hvalforskning for å undersøke om hvalene endrer atferd når de utsettes for lyden fra militære sonarer. Foto: Eirik Grønningsæter/WildNature.no

Hvor mye menneskeskapt støy tåler dyrene i havet?
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
07.03.2017
Linje
Det er mer støy i havet enn noen gang. Og det er vår feil. Hva gjør støyen med dyrene der nede i dypet?

Denne saken er også publisert på forskning.no.

 

Lukk øynene og se for deg lyden av bølgeskvulp og hvalsang. Enkelte finner sånt avslappende. Hvis vi legger på litt motordur, lyden av pæling og et par eksplosjoner, blir det ikke like idyllisk. Kanskje føler hvalen det på samme måte?


I en ny rapport har fire forskere forsøkt å kartlegge hvilke konsekvenser støy har for dyrelivet i havet.

 

Spesielt sårbart i nord

– Mengden bakgrunnsstøy i havet øker, det kan påvirke dyrenes evne til å kommunisere, til å finne næring og til å orientere seg, forklarer Peter H. Kvadsheim fra FFI. Han er en av forskerne som har arbeidet med rapporten.


I tillegg til at menneskeskapt støy påvirker dyrenes adferd, kan lydpulser fra seismikk, militære sonarer (se fakta) og detonasjoner påføre dyrene direkte skade.


Havmiljøet i nord er ekstra sårbart. Her er tettheten av sjøpattedyr høyere, og dyrelivet er gjerne sesongbetont. Samtidig øker norsk oljeindustri virksomheten i disse områdene.


– Her kommer seismikk og støy på toppen av klimaendringer eller andre menneskeskapte belastninger, påpeker Kvadsheim.


Vi vet for lite om konsekvensene

Det er i forbindelse med at Klima og Miljøverndepartementet nå vurderer om visse typer menneskeskapt støy bør reguleres etter Forurensingsloven at forskerne har fått i oppdrag å se på hva vi egentlig vet og ikke vet om støy i havet.


Ifølge internasjonale miljøavtaler skal Norge rapportere og forvalte støyforurensning på en forsvarlig måte. Forskerne har identifisert store hull i kunnskapene om hva støy gjør med dyrelivet.


– Det er fortsatt lite konkret kunnskap om hvordan støypåvirkning over tid, gjerne sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter, understreker Kvadsheim.


Han mener forvaltningen må baseres på en vurdering av risiko og hvilket skadepotensiale støy kan ha.

 

Tunghørt hval?

At sprengning er skadelig for dyrelivet, enten det er gamle miner som uskadeliggjøres, eller sprengning i forbindelse med byggeaktivitet, sier seg nesten selv. Her mener forskerne at risikovurderingen har vært mangelfull. Denne må forbedres for å unngå konsekvenser for lokale bestander av fisk, pattedyr og virvelløse dyr som maneter og blekkspruter.


Seismikk og militære sonarer kan gi direkte skade på fisk og pattedyr i en radius på «noen hundre meter» fra kilden. Hørselsorganet er spesielt følsomt. Men forskerne tror ikke slike skader vil påvirke bestanden av berørte arter. Her finnes det avbøtende tiltak som kan redusere risikoen for å skade enkeltindivider eller bestander.

 

 

De norske fregattene er utstyrt med lavfrekvente sonarer som brukes til å lete etter ubåter (t.v.) (illustrasjon FFI).


Forandrer adferd

At sonarer – apparater som sender lydbølger gjennom havet – påvirker adferden hos sjøpattedyr er godt dokumentert. Hvordan adferden påvirkes varierer fra art til art.


– Lydbølgene kan få hvalen til å flykte midt i et måltid, mens den hviler, kommuniserer med andre eller passer avkommet. Men vi vet for lite om hvordan dette påvirker bestanden over tid, sier Kvadsheim.


Fisk er ikke like følsomme for sonaraktivitet, sannsynligvis fordi lydene ligger i en frekvens som fisken ikke hører særlig godt.


Flykter fra oljeleting

Effekten av seismikk – trykkbølger som brukes til å kartlegge geologien under havbunnen – er langt mindre utforsket, selv om dette brukes oftere enn sonarer. Studiene er gjort på knølhval og spermhval - arter som ikke er spesielt følsomme.


– Vi vet at nise og grønlandshval unnviker områder med seismikkaktivitet. Hos flere arter bardehval er det påvist at seismikk forstyrrer kommunikasjonen. Vi vet fortsatt lite om konsekvensene, men ut fra det vi vet om hvordan pattedyr reagerer på andre lydkilder, bør vi anta at seismisk aktivitet endrer adferden så mye at det kan gå ut over bestanden hos enkelte arter og i visse situasjoner. Det kommer an på omfanget, sier Kvadsheim.


Studier viser at også fisk kan endre adferd i områder med seismikkundersøkelser. Dette kan påvirke fiskeindustrien, men det er gjennomført for få studier til å vurdere omfanget av slike effekter.


– Hvilke arter er mest sårbare?

 

– Nebbhval ser ut til å være en særskilt sårbar art. Studier har vist ekstrem dykkeatferd når den blir utsatt for signaler fra militære sonarer. Det kan øke risikoen for strandinger, forklarer Kvadsheim.

 
Nylig strandet en gåsnebbhval på Sotra, den såkalte plasthvalen. Denne arten har aldri vært registret i norske farvann før. Nebbhval lever langt til havs og beiter på store dyp. Hvalen som strandet hadde magen full av plastposer.


Kvadsheim forteller at det foregikk en seismisk undersøkelse nordvest av Sotra i dagene før hvalen strandet.


– Var det seismikken som skremte hvalen og fikk den til å svømme 100 km inn til land?


– Det vet vi jo ikke. Dette individet var kanskje avmagret på grunn av plasten i magen, men det forklarer ikke nødvendigvis hva et dyr som vanligvis lever langt til havs gjorde på innsiden av Sotra. Det er jo påfallende at det pågikk en seismisk undersøkelse i området hvalen sannsynligvis må ha kommet fra. Dette illustrerer nettopp behovet for mer kunnskap om hvordan menneskeskapt støy, alene eller i kombinasjon med andre belastninger, påvirker livet i havet, mener Kvadsheim.    

  

Kan få store konsekvenser

At også blekkspruter kan strande er kanskje mindre kjent, men det er dokumentert tilfeller av dette etter seismikkundersøkelser.


Både krill og blekksprut er viktige byttedyr for fisk og hval.  Hvis menneskeskapt lyd påvirker disse artene negativt, vil det kunne forplante seg oppover i økosystemet, men ifølge rapporten har vi mangelfull kunnskap om hvordan støy påvirker andre enn fisk og sjøpattedyr.


Rapporten er utarbeidet for Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og Miljøverndepartementet. Miljødirektoratet skal nå vurdere eventuelle forvaltningstiltak for å begrense eller forebygge skadevirkningen av menneskeskapt støy i havet.

Om rapporten

Rapporten «Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø»

  • Et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo.
  • Målet er å finne ut hva vi vet og hva vi ikke vet om hvordan støy påvirker livet i havet.
  • Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet i forbindelse med oppdatering av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten
  • Rapporten er skrevet av Petter H. Kvadsheim (FFI), Lise D. Sivle (Havforskningsinstututtet), Rune Roland Hansen og Hans Erik Karlsen (Universitetet i Oslo).

Seismikk

En metode for å kartlegge de geologiske strukturene under bakken eller havbunnen. Man sender trykkbølger nedover, deler av trykkbølgen blir reflektert når den treffer ulike geologiske lag. Metoden brukes oftest for å lete etter olje og gassforekomster. I maritim seismikk slepes flere kilometer lange lyttekabler etter seismikkskipet. Luftkanoner sender ut luft under høyt trykk. Dette skaper en sjokkbølge som forplanter seg nedover i havet og havbunnen. Ekkoet brukes til å lage detaljerte kart over havbunnens geologi. Man kan også kartlegge havbunnen ved å plassere sensorer på havbunnen, men dette er mer kostbart og tidkrevende.

Sonar

Sonar (SOund NAvigation and Ranging) er en teknikk der man bruker bruker lyd under vann til å navigere med eller detektere andre fartøyer. Aktiv sonar sender ut ulike lydbølger, og registrerer ekkoer av lyden. Metoden brukes blant annet i fiskefartøyer til å oppdage fiskestimer, og i sjøforsvaret til å oppdage ubåter. Man har også passiv sonar, som kun registrerer lyd fra andre skip eller havdyr.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt