Skip Navigation LinksSlik-kan-befolkningen-få-bedre-beskyttelse

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Slik kan befolkningen få bedre beskyttelse
Aktuelt

​Illustrasjonsfoto: Scanpix/NTB.​

Slik kan befolkningen få bedre beskyttelse
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
30.05.2017
Linje
Det er fortsatt behov for tilfluktsrom og evakuering i krise og krig. Men mange av tilfluktsrommene, og planene for hvordan de skal brukes, trenger en oppgradering for å møte dagens trusselbilde.

​Det er konklusjonen i en ny rapport FFI har utarbeidet for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).


FFI-forskerne har vurdert behovet for sivile beskyttelsestiltak i samfunnet, det vil si varsling, evakuering og tilfluktsrom. Som en del av jobben har de kartlagt hvilken tilstand tilfluktsrommene er i, og hvordan rommene brukes i dag.


– Sivilbefolkningens krav på beskyttelse er forankret i folkeretten. Varsling og evakuering til tilfluktsrom er den eneste troverdige løsningen som gir slik beskyttelse under en væpnet konflikt, sier FFI-forsker Tonje Grunnan.


Selve rapporten er unntatt offentlighet, men du kan lese et sammendrag her


Rapporten gir følgende anbefalinger:

  • Konseptet med tilfluktsrom bør videreføres med noen endringer.
  • Varsling med tyfon bør videreføres, men suppleres med SMS-varsling.
  • Planene for evakuering oppgraderes av Sivilforsvaret.


Preget av tidens tann

Slik anleggene fremstår i dag, er de ikke i tilstrekkelig stand til å beskytte sivilbefolkningen, heter det i rapporten. De fysiske anleggene og planene for bruken av dem er flere tiår gamle. Det er mangler i tilfluktsrommenes mekaniske og fysiske tilstand.


De største manglende ligger i planverket, mener forskerne. Det mangler planer som gir retningslinjer for hvordan tilfluktsrommene kan settes i stand ved bruk, og det mangler organisasjon for vedlikehold og drift av tilfluktsrommene i fredstid og under beredskap.


– Norske myndigheter må kunne tilby sivilbefolkningen tiltak som garanterer deres sikkerhet i dagens trusselbilde, med økt militær aktivitet i Norges nærområder. Det er også en faktor at Forsvaret er mindre enn før, og mindre til stede i ulike deler av landet, sier Grunnan.


Hun mener varsling, evakuering og tilfluktsrom har en potensiell merverdi som nasjonale beredskapsressurser også under kriser i fredstid.


Kostbart å utvide kapasiteten

Ifølge DSB har tilfluktsrommene kapasitet til om lag 50 prosent av befolkningen. Det er også 50 prosent som bor slik at de kan høre signalene fra et varslingsanlegg.


Et landsdekkende varslingsanlegg vil koste mellom 150 og 200 millioner kroner. Å øke dekningsgraden i tilfluktsrom med 1 prosent, vil koste omtrent en milliard kroner.


FFI anbefaler at det gjennomføres en konsekvensutredning av de ulike ambisjonsnivåene man kan legge seg på.


– En videreføring og modernisering av tilfluktsrom og varsling vil kreve store økonomiske investeringer, sier Cecilie Daae, direktør i DSB i en nyhetsmelding på dsb.no.


– Vi har gitt en vurdering til Justis- og beredskapsdepartementet. Ti syvende og sist er det et politisk ansvar å beslutte innretning, prioritering og finansier av sivile beskyttelsestiltak.

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt