Skip Navigation LinksEuropeisk-ledelse-i-sikkerhetspolitikken

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Europeisk ledelse i sikkerhetspolitikken?
Aktuelt

​​​​​​​​​​​​​​​Amerikanerne overlater det sikkerhetspolitiske ansvaret til Europa.

Europeisk ledelse i sikkerhetspolitikken?
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
18.11.2016
Linje
Amerikanerne overlater det sikkerhetspolitiske ansvaret til Europa. Europeiske allierte kan ikke fortsette å være gratispassasjerer på USA.

Denne kronikken, skrevet av sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen, ble publisert i Dagens Næringsliv 18. november 2016

Valget av Donald J. Trump som ny amerikansk president har utvilsomt skapt en global sjokkbølge som etterlater mange usikkerheter og problemstillinger. For oss i Europa stilles det nå helt vitale spørsmål: Hva vil nå skje med USAs forhold til Europa? Hva med Nato som jo er det institusjonaliserte uttrykket for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet? Vil USA bli isolasjonistisk, og hva vil skje med forhandlingene om den transatlantiske frihandelsavtalen (TTIP)? 

 
Selv om det er all mulig grunn til å uttrykke uro, er det likevel viktig at vi er i stand til å gjennomføre kjølige analyser av amerikansk utenrikspolitikk. I en slik analyse er det viktig å identifisere de faktorene som tradisjonelt har vært styrende for denne politikken. Når vi lever i usikre tider er det i særlig grad viktig å finne fram til de ”evigvarende” interessene USA har overfor Europa. Det er ut i fra disse interessene vi kan forsøke å analysere oss fram til hvilken type utenrikspolitikk USA vil føre. 

 
Disse evigvarende interessene dreier seg i særlig grad om to forhold. Det ene er at USA ønsker å opprettholde en kollektivisert sikkerhetspolitisk ordning i Europa. Det andre er at USA vil bidra til en stabil maktbalanse på det eurasiske kontinentet. Mens det førstnevnte betyr en støtte til en videre utvikling av Nato og EU som uttrykk for europeisk sikkerhet og samarbeid, er den sistnevnte faktoren vesentlig for å kunne forklare USAs tyngdeforskyvning mot Kina de seneste årene. 

 
USA vil derfor ha en grunnleggende interesse av at Nato opprettholdes som allianse fordi det først og fremst er i Europa at USA finner sine beste og mest pålitelige allierte. Endringer i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk vil likevel finne sted. I korthet går dette ut på at tidene for USAs globale ”liberale hegemoni” er over. Dette kan bidra til mer internasjonal uro, men behøver heller ikke å gjøre det. Vi går nå inn i en periode der USA i noen grad vil spille en mer tilbaketrukket rolle i internasjonal politikk. Nato vil merke dette. Det er ikke nytt, men vil forsterkes ytterligere med den kommende Trump-administrasjonen. Allerede i 2011 uttalte avtroppende forsvarsminister Robert Gates at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Europeerne var i for stor grad gratispassasjerer på USA, og graden av alliansesolidaritet innen Nato var liten. USA vil derfor gå inn for at Nato blir en langt mer balansert allianse.

 
Vi kan dermed konkludere at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Alternativet til europeisk lederskap blir derfor ikke amerikansk lederskap, men ikke noe lederskap i det hele tatt. Amerikanerne spiller nå ballen over til oss i Europa. Vi i Europa må nå foreta fortløpende vurderinger av hva mangel på amerikansk sikkerhetspolitisk ledelse vil bety for det institusjonaliserte sikkerhetspolitiske samarbeidet i Europa. Amerikansk tilbaketrekning bør ideelt sett lede til mer europeisk forsvarsintegrasjon i EU, eventuelt supplert med mer regionale samarbeidstiltak som permanent strukturert forsvarssamarbeid som EUs Lisboa-traktat åpner for. 
Mange av de europeiske medlemslandene er i realiteten for små til at de kan opprettholde balanserte nasjonale forsvar. Det som hittil har forhindret forsterket europeisk forsvarsintegrasjon har vært motvilje mot å avstå suverenitet på forsvarsområdet, ulikhet i nasjonale prioriteringer, og mangel på en tilstrekkelig grad av tillit mellom de europeiske landene. 
Når vi foretar slike analyser, som blir desto viktigere i tiden som kommer, kan det være nyttig å sitere den amerikanske sikkerhetspolitiske forskeren Barry Posen. Han hevder at Nato i realiteten har bidratt til å hindre at vi i Europa har utviklet en evne til egen strategisk tenkning. Dette har ført til at Europa i for stor grad har blitt militært avhengig av USA. Med Trump i førersetet er det slutt på de tidene der de europeiske allierte kan fortsette å være gratispassasjerer på USA. 

Sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt