Skip Navigation LinksHærens-problem

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Hærens problem
Aktuelt
Hærens problem
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
16.09.2016
Linje
Hærens problem er at den er tung å flytte, men for liten til å kjempe mot en motstander som rår over en formidabel ildkraft.

Kronikk av sjefsforsker Sigurd Glærum, Forsvarets forskningsinstitutt, publisert i Dagens Næringsliv 12. september 2016​.


Når FFI analyserer de mest krevende scenarioene Forsvaret kan tenkes å møte må vi svare på spørsmålene: Hva er Hærens oppgaver og hvordan skal disse løses?

 

Ett slikt scenario: Russland og Nato/USA er i en konflikt et sted i Russlands randsone. Russerne oppfatter situasjonen som så truende at de må ta dramatiske grep for å sikre sine strategiske styrker og baser på Kola. De utløser det såkalte bastionforsvaret og sender sine marinestyrker ut i Barentshavet og Norskehavet for å nekte Nato-styrker adgang til disse områdene. I verste fall setter de også inn landstyrker i Finnmark for å sikre en buffer på landjorden, det er mindre enn 100 km fra norskegrensen til ubåtbasene i Murmanskfjorden.

 

Hva skal så Forsvaret gjøre med dette? Det er liten grunn til å tro at vi kan hindre en slik innsetting. Russland vil kunne velge tid og sted, og det vil skje raskt hvis det skjer. Under den kalde krigen var planene klare: Sette en sperring i Nord-Troms og forsvare denne så godt vi kunne med luft-, land- og sjøstyrker mens vi ventet på allierte forsterkninger. Dette kan vi sannsynligvis klare også med de styrkene vi har i dag. Men det er et problem med denne handlemåten. Vi kan ende opp i en situasjon der vi praktisk talt blir stående å se på russiske styrker i Finnmark uten å kunne gjøre noe med dem. Det er nemlig få grunner for russerne til å ekspandere videre og utfordre de norske forsvarslinjene, slik som vi antok at de ville gjøre i en storkonflikt med utspring i den kalde krigen. Da kan vi i stedet oppleve en stillstand (et fait accompli) der terskelen for alliert bistand kan bli høy: Det blir Nato som må ta på seg byrden med å gå fra noe som likner fred til noe som lett kan bli en storkonflikt, i verste fall med kjernevåpen.

 

For å unngå en slik skjebne har mange i forsvarsdebatten tatt til orde for at dagens hær må styrkes, med oppgraderte stridsvogner, nytt artilleri og luftvern, som skal kunne slåss og forsvare vårt territorium i Finnmark. Da ville Hæren kunne være det viktigste elementet for å avskrekke et angrep på Norge. Det er imidlertid to alvorlige utfordringer med å realisere noe slikt:

 

• Hærens tyngste element i dag, Brigade Nord, er i fredstid stasjonert i Indre Troms og i Østerdalen. Det er en svært krevende operasjon å flytte denne langs den ene veiaksen inn i Finnmark. Selv i fredstid representerer det et nesten uoverstigelig problem å gjennomføre dette i løpet av noen få dager. Hvis vi i tillegg har en motstander som bokstavelig talt legger hindringer i veien, blir ikke problemene mindre.

 

• Om Hæren skulle klare å flytte seg til Finnmark, vil den lille norske brigaden møte en svært sterk motstander. Våre analyser indikerer at Hæren må styrkes kraftig for å kunne gjennomføre slike offensive operasjoner. Hvor mye gjenstår å se, men det kan dreie seg om en dobling eller mer. I tillegg er det høyst usikkert om norske flystyrker vil kunne sørge for tilstrekkelig grad av luftkontroll så langt øst som over Finnmark i den første kritiske fasen. Siden 1939 har ingen tradisjonelle hær lykkes med offensive operasjoner hvis motstanderen har hatt kontroll i lufta.

 

En troverdig avskrekking basert på en tradisjonell hærstyrke vil derfor etter alt å dømme kreve en massiv styrking av Hæren. Kostnadene vil sannsynligvis langt overstige de ekstra milliardene som er foreslått i Regjeringens forslag til ny langtidsplan. På grunn av problemene med å flytte en så stor hær, må hovedtyngden være basert i Finnmark i fredstid, noe som utløser store kostnader til nye og oppgraderte forlegninger og annen infrastruktur. Det er neppe lurt å finansiere noe slikt ved å redusere kampflykjøpet. Behovet for å etablere luftkontroll over Hærens operasjoner i Finnmark vil snarere øke behovet for nye kampfly.

 

FFI har de siste par årene, i den såkalte "Terskelstudien", utforsket et mulig alternativ der ideen er å drive strid over tid, men uten å eksponere egne styrker for motstanderens overlegne ildkraft. Ved å satse på avdelinger og våpensystemer med lav signatur og høy gjennomtrengningsevne – som ubåter, kampfly og spesialstyrker – indikerer våre analyser at vi kan yte effektiv motstand i disse scenarioene. Vi ville fremdeles ha behov for betydelige landstyrker, både for sikring i bakre områder og fremskutt for rekognosering og ildledning. I denne modellen kan altså Hæren være like stor som i dag, men den ville se annerledes ut og ha andre oppgaver.

 

Det er for tidlig for oss å mene noe bastant om hvor Hæren bør gå, til det er analysegrunnlaget for tynt. Men vi mener at det er behov for noen tunge og prinsipielle beslutninger som det vil kreve mer enn noen hektiske høstuker å ta. Vi ser derfor frem til den bebudede landmaktsutredningen.

Sjefsforsker Sigurd Glærum. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt