Skip Navigation LinksIngen-selvfølge-at-karakterer-og-fysikk-gir-Forsvaret-de-beste-soldatene

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Trenger Forsvaret egentlig de beste?
Aktuelt

​​​​​​​​​​Er de beste egentlig det forsvaret trenger? Foto: Forsvaret.​

Trenger Forsvaret egentlig de beste?
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
21.07.2016
Linje
Med innføringen av allmenn verneplikt kan Forsvaret nå kalle inn både de beste kvinner og de beste menn til førstegangstjeneste. Men er det de beste Forsvaret egentlig trenger?
Denne kronikken, skrevet av seniorforsker Nina Hellum, ble publisert i Aftenposten 21. juli 2016
Les mer i FFI-rapporten “Ikkje ha fokus på om det er tut eller hank​” en studie av jevn kjønnsfordeling blant menige i Luftvernbataljonen på Ørland


I juli møter det første kullet med verneplikt for begge kjønn, det vil si allmenn verneplikt, til tjeneste, og målet er å få de beste kvinner og menn til Norges forsvar. Forsvarets forskningsinstitutt har forsket på kvinner og menn i Forsvaret de siste åtte årene, og vi mener det er en forskjell på hvem som oppfattes som best og hvem som er best egnet

For 30 år siden var det vanskelig å unngå førstegangstjeneste. Hvis du var gutt, vel og merke. De som ikke ønsket å ta i et våpen, måtte begrunne det godt. Enkelte fikk spørsmål som «hva ville du gjort hvis noen prøvde å voldta moren din?»
 
Forsvaret er noe helt annet i dag. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden har forandret seg, og de teknologiske mulighetene har utviklet seg i et tempo som tidligere virket utenkelig. Dagens forsvar er ikke lenger allmennoppdrager for norsk ungdom, det er ikke lenger stedet der «gutter blir menn».
 

Plass til under 10 000​

Forsvaret har i dag behov for færre menige soldater enn tidligere. Av et kull på over 60 000 skal færre enn 10 000 personer inn til førstegangstjeneste. Å avtjene førstegangstjenesten har blitt mer populært og har utviklet seg til å bli et knapt gode. Vi som forsker på dette ser en tendens til tilspisset konkurranse om å få avtjene førstegangstjenesten, blant annet illustrert ved historier om ungdom som opererer øynene for å få godkjent syn. 

Gjennom allmenn verneplikt får Forsvaret for første gang mulighet til å velge og vrake blant de beste, uavhengig av kjønn. På sesjon blir de potensielle soldatene veid, målt og vurdert på helse, fysikk, allment evnenivå, skolekarakterer, personlighet, interesser og ikke minst på motivasjon. Organisasjonen har nærmest et luksusproblem når den skal velge blant topptrent, intelligent og motivert ungdom som er villige til å jobbe svært hardt for å komme inn.  

Trenger folk som fortsetter

Imidlertid kan utfordringen være at de beste, de Forsvaret helst vil beholde etter førstegangstjeneste, gjerne har en karriereplan som ikke involverer Forsvaret videre. Vår forskning viser at en av hovedutfordringene for organisasjonen ikke nødvendigvis er rekruttering, men å beholde dyktig personell. I særlig grad har kvinnene forlatt organisasjonen, på bakgrunn av blant annet seksuell trakassering, familieliv uforenelig med arbeidet og sivile karriereplaner. Det kan bli avgjørende å investere i de riktige personene, det vil si de best egnede personene. 

Det er ikke nødvendigvis kandidaten med den mest imponerende fysikken eller de beste karakterene som blir den beste soldaten. De som oppgir på sesjon at de er motiverte for tjeneste er gjerne de samme som fullfører førstegangstjenesten, og som fortsetter karrieren sin i Forsvaret. Etter stortingsvedtaket om innføring av allmenn verneplikt i 2014 økte tallet på motiverte kvinnelige kandidater på sesjon, og slik har Forsvaret flere kandidater å velge mellom som sannsynligvis vil fullføre. 

Friår eller bra på CV-en

På spørsmål om hvorfor de er i førstegangstjeneste, svarer mange av soldatene i vår forskning at de er skoleleie, de ønsker en annerledes hverdag, et friår, de vil utfordre seg selv, være i naturen, eller gjøre noe praktisk. Men i tillegg er det også mange som svarer at det er et springbrett til politihøyskolen eller at det ser veldig godt ut på CV-en. I vårt prestasjonssamfunn med formalkrav og karakterjag risikerer vi at til og med flinke elever faller utenfor. Når alle må få A på eksamen, hva kan personer som får karakterer som B og C brukes til? Det er ikke nødvendigvis A-studenten som blir den beste soldaten. 

Allmenn verneplikt kan bidra til økt mangfold ved at Forsvaret tar inn kvinner og menn med ulike ferdigheter og kompetanse, og på den måten vektlegger flere typer egenskaper på bakgrunn av mer enn karakterene på vitnemålet eller sluttiden på 3000 meter løping og antall push-ups. Forsvaret har et bredt utvalg av mangfoldige oppgaver som krever et mangfoldig mannskap. 

De best egnede 

Forsvaret vil kunne plukke ut de beste, nå også blant kvinnene, fordi det er nok av villige kandidater med topp-karakterer og topp-fysikk. Men de som er definert som de beste ut fra karakterer og fysikk, er ikke nødvendigvis de som er best egnet og som ønsker å bli værende som en viktig ressurs for Forsvaret. 

Når Forsvaret rekrutterer ungdommer som skal bli værende i organisasjonen, er det viktig å tenke på at de rekrutterer til en organisasjon som kommer til å være noe annet i fremtiden. Forsvaret er nå i ferd med å innføre ny personellordning for å beholde et økende antall spesialister og annet nøkkelpersonell over lengre tid. Da blir det avgjørende å rekruttere inn kvinner og menn som har et sett av kompetanse, ferdigheter og egenskaper som gjør dem til ikke bare de beste men de best egnede til Norges forsvar.
Seniorforsker Nina Hellum. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt