Skip Navigation LinksKampen-om-moderne-våpen

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Kampen om moderne våpen
Aktuelt

​Dette er Kinas nyeste og verdens raskeste superdatamaskin. Den heter Sunway TaihuLight og skal være dobbelt så rask som Tianhe-2, maskinen som tidligere var Kinas, og verdens, raskeste. Foto: Scanpix/NTB.

Kampen om moderne våpen
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
01.11.2016
Linje
Vesten er i ferd med å miste sitt militærteknologiske forsprang. Kina har flere av de raskeste superdatamaskinene enn USA.

​Kronikk av John-Mikal Størdal, FFIs administrerende direktør. Publisert i Dagens Næringsliv 1. november 2016.

I hele etterkrigstiden har Vesten, med USA i spissen, søkt å oppveie underlegenhet i antall militære enheter med overlegenhet i et militærteknologisk forsprang. Denne strategien har i stor grad lykkes i militære konflikter med statlige motstandere. Men Vestens teknologiske forsprang forsvinner nå i et faretruende tempo. Situasjonen er spesielt alvorlig for Europa.


I november 2014 la daværende forsvarsminister i USA fram hvilke tiltak han ville iverksette for å møte utfordringen. De foreslåtte tiltakene er kjent som «The Defense Innovation Initiative» eller «The Third Offset Strategy».

 

Vesten med USA i spissen, har vært engasjert i to store utmattende operasjoner mot ikke-statlige aktører de siste femten årene. Samtidig har potensielle statlige motstandere modernisert sine militære styrker betydelig og utviklet økende evner i hele konfliktspekteret.

 

Hendelser den siste tiden har vist at spesielt Kina og Russland har kommet langt i å etterlikne Vestens moderne måte å føre krig på. Begge bruker nå presisjonsstyrte våpen og nyttiggjør seg utviklingen innen elektronikk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi i militær sammenheng.

 

Krigføring i det digitale rom ble på Nato-toppmøtet i Warszawa nylig anerkjent som et eget operasjonsområde. I det digitale rom er det høyst usikkert om Vesten har noe forsprang i det hele tatt.


Store investeringer i sivil teknologiutvikling kombinert med globaliseringen, har gjort avansert teknologi rimelig og lett tilgjengelig for alle. Kina investerer store summer i egen sivil og militær teknologisk forskning og utvikling. På listen over de 500 raskeste superdatamaskinene er det nå for første gang listet flere kinesiske enn amerikanske – og den aller kraftigste er kinesisk.

 

Russland har på sin side doblet sitt militære FoU-budsjett mellom 2012 og 2015. Vi må derfor nå og fremover forvente at våre motstandere har tilgang på, og vil ta i bruk, mye av den samme teknologien som Vesten i lang tid har hatt monopol på. Det kan til og med hende at potensielle motstandere innen utvalgte områder har tilgang på teknologiske løsninger som er utilgjengelige for Vestens militære styrker.


Forrige gang USA mente at Vesten var i tilsvarende situasjon, var tidlig på 70-tallet. Løsningen ble da en omfattende satsing på bruk av avansert digital elektronikk til en ny generasjon av smarte våpen, sensorer og kommunikasjonsnettverk. Noen av de konkrete resultatene av denne satsingen er presisjonsstyrte våpen og kjente systemer som Global Positioning System (GPS).

 

Dette resulterte i en helt ny måte å føre krig mot en konvensjonell symmetrisk motstander på. Det så vi for første gang under den første Golfkrigen.


For Europa er situasjonen spesielt utfordrende. Mellom 2006 og 2013, har EU-landene redusert forsvarsbudsjettene med omtrent 15 prosent. I samme periode er investeringene i militær FoU redusert med 30 prosent.

 

Europeisk forsvarsindustri vil om kort tid kunne mangle den teknologiske muligheten til å bygge neste generasjons våpensystemer på grunn av fravær av fremtidens byggesteiner som robotikk, kunstig intelligens og avanserte kommunikasjonssystemer. De står i fare for å miste global konkurranseevne, eksportmarkeder og høyteknologi arbeidsplasser.


Men den viktigste effekten vil være politisk og militær. EU vil kunne ende opp enda mer avhengig av USA. Ambisjonen EU har om å oppnå "strategisk autonomi" vil forbli tomme ord. Flere av EUs politiske organer har nå begynt å reagere og EU-kommisjonen har iverksatt «Preparatory Action» med et mål om å øke forsvarsforskningen i Europa ved å inkludere deler av den i etterfølgeren til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon - Horisont 2020.


Hvordan skal så Norge manøvrere i dette landskapet? Den teknologiske utviklingen utfordrer også forsvarssektoren vår, og vil på sikt medføre store endringer i struktur, organisasjon og operasjonskonsepter.

 

Vi må være forberedt på at motstanderne våre, symmetriske så vel som asymmetriske, vil kunne ta i bruk den samme teknologien.

 

Skal det norske forsvaret sikre troverdig avskrekking med basis i Natos kollektive forsvar, må det utvikle seg videre mot et høyteknologisk forsvar.

 

Først da sikrer vi at personellet og materiellet vårt kan jobbe så sømløst som mulig sammen med våre allierte, og gi den nødvendige økningen i evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt i våre egne nærområder.

John-Mikal Størdal, FFIs administrerende direktør. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt