Skip Navigation LinksSlik-stopper-vi-et-missil-som-kommer-mot-oss-i-25.000-km

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Videocaster / Slik stopper vi et missil som kommer mot oss i 25.000 km/t
Aktuelt
- Forsvar mot kortholds ballistiske missiler må etableres lokalt, mens forsvar mot langtrekkende missiler må løses i en allianseramme, forklarte sjefingeniør Ivar Tansem da han gikk gjennom ulike typer missilforsvar.
Slik stopper vi et missil som kommer mot oss i 25.000 km/t
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
16.05.2019
Linje
Hva er egentlig ballistiske missiler, og hvordan kan Norge forsvare seg mot dem? Se foredragene fra FFI-frokost 14. mai.

​Nato er i ferd med å bygge et ballistisk missilforsvar, men dette beskytter ikke hele Norge mot alle typer missiler. Hvis noen sender ballistiske missiler med kort rekkevidde mot for eksempel Evenes flystasjon, kan disse hverken oppdages eller avskjæres ved hjelp av Natos missilskjold.


Hvordan dette hullet i missilforsvaret kan tettes er et av temaene i arbeidet med ny langtidsplan. Forsvarssjefen skal komme med sitt råd til høsten.


Denne uken inviterte FFI til frokostmøte om ballistiske missiler.
Forskningsdirektør Johnny Bardal var klar på at det ikke ville komme noen konklusjoner eller råd til politisk ledelse i møtet.


– Hensikten med møtet er å informere om hva forsvar mot ballistiske missiler er. Dette gjør vi for at flere skal kunne delta i den offentlige debatten om Forsvarets struktur, sier Bardal.


– FFI skal senere gi norske myndigheter et helhetlig råd om mulige Norske bidrag til Natos missilforsvar og hvordan dette bør prioriteres opp mot nasjonale behov for forsvar mot kortholds ballistiske missiler.


Som en løk

Foredragsholderne Ivar Tansem og Birger Retterstøl-Olaisen er to av FFIs fremste eksperter på temaet.


– Interkontinentale ballistiske missiler er noen digre beist, like høye som 2-3 etasjers hus, og kan treffe nesten hvor som helst i verden på under 30 minutter, sier Birger Retterstøl-Olaisen. Her kan du se hans gjennomgang av ulike missiltyper. (Tansems foredrag ser du øverst på siden).


Sjefsforsker Birger Retterstøl-Olaisen, FFI.


Ballistiske missiler flyr enormt høyt og raskt. De største missilene sendes tre ganger lenger ut i verdensrommet enn den internasjonale romstasjonen før de faller ned mot målet. De største missilene kommer opp i 25.000 km/t.


Tansem sammenlikner missilforsvar med en løk – vi må ha flere ulike lag med forsvar for å beskytte oss mot ulike typer missiler.


– Fysiske begrensninger gjør at forsvar mot kortholds ballistiske missiler må etableres lokalt, mens forsvar mot langtrekkende missiler må løses i en allianseramme, oppsummerer Tansem.


I videoene kan du lære mer de ulike missiltypene, og teknologien som er nødvendig for å oppdage og stoppe dem.


FFI skal gi et helhetlig råd om mulige Norske bidrag til Natos missilforsvar og hvordan dette bør prioriteres opp mot nasjonale behov for forsvar mot kortholds ballistiske missiler, sier forskningsdirektør Johnny Bardal.


Ballistiske missiler

  • Missiler er våpen med motor og styringssystem, slik at de kan styres gjennom lufta.
     
  • Kryssermissiler flyr nært bakken, og bruker motor hele veien frem mot målet.
     
  • Ballistiske missiler derimot, har krumme baner. Toppen av banen er ofte langt utenfor atmosfæren, og hastigheten varierer fra 5.000 til 25.000 km/t.
     
  • Rakettmotoren brukes kun starten av banen, deretter fortsetter det ballistiske missilet mot målet i fritt fall.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt