Helse, militærmedisin og veteranutfordringer

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Forskningen / Avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet / Helse, militærmedisin og veteranutfordringer
Forskningen

​Kulde og krevende forhold gjør noe med kroppen. Hvordan påvirker ernæring soldatenes energibalanse, proteinbalanse og helse? Her spiser en soldat fra 2. Bataljon sin rasjon under skimarsjen i 2015. Foto: FFI​

Helse, militærmedisin og veteranutfordringer
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
24.03.2015
Linje
Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet stiller store krav til soldatens fysiske og mentale helse.

​Regjeringens handlingslan "I tjeneste for Norge" legger stor vekt på å legge forholdene til rette for å ta vare på personellet både under og etter tjeneste.

 

Prosjektet ser på soldatens ernæring og fysiske belastninger, kuldeskader, frostskader og hypotermi, og mild traumatisk hjerneskade. 

 

Ernæring under fysisk krevende vinterforhold

​FFI studerer soldatenes helse og operative yteevne under kalde vinterforhold, når de har økt energiforbruk. 

 

Vernepliktige gjennomgår ofte lengre perioder med betydelige fysiske utfordringer, gjerne kombinert med ekstreme værforhold. Det er kjent at slike påkjenninger kan innebære et betydelig energiunderskudd med tap av kroppsmasse, muskelmasse og redusert yteevne. 

 

Avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet har tidligere fulgt en mindre gruppe soldater ved Garnisonen i Sør-Varanger på en sju dagers vinterøvelse. Der observerte vi blant annet betydelig underskudd av kalorier, økt muskelskade, nedsatt fysisk yteevne, økende tap av proteiner, økte betennelsesmarkører og endret jernbalanse. 

 

I en større påbegynt studie skal vi undersøke om økt energitilskudd i form av enten proteiner eller karbohydrater kan motvirke noen av disse forandringene. Studien gjennomføres i samarbeid med U.S. Army Research Institute of Environmental Medicine (USARIEM).


Mild traumatisk hjerneskade 

Hva skjer egentlig med hjernecellene når hodeskallen utsettes for trykkbølger? 

 

Over 20 prosent av de amerikanske soldatene som deltok i Afghanistan eller Irak ble utsatt for hjernerystelse (mild traumatisk hjerneskade, eller mTBI). Mange av dem fikk hukommelses- og konsentrasjonsvansker, depresjon og angst.

 

En viktig årsak til mTBI i krig er trykkbølger fra veibomber og granater. Det er gjort mye forskning på hvordan trykkbølger skader hjernen, både på kort og lang sikt. I dagene etter skaden ser vi forandringer i nervecellenes utløpere. På lengre sikt ser vi Alzheimer-liknende forandringer i hjernen, men denne utviklingen er avhengig av hva slags genetisk bakgrunn den skadde har.

 

Så langt vet vi man lite om hva som skjer med hjernecellene i selve skadeøyeblikket og straks etterpå.

 

Ved FFI har tre avdelinger gått sammen om å lage en modell av en hodeskalle. Prototypverkstedet, Avdeling Landsystemer og Avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet har kombinert ekspertise innen teknikk og ingeniørkunst, bølgefysikk og sensoranvendelse, samt biologi og klinisk medisin, og laget modellen som rekonstruerer øyeblikket når trykkbølger forplanter seg gjennom hjernen.

 

Modellen er frest ut av et plastmateriale som har egenskaper i tråd med hodeskallens. Inne i modellen plasseres levende celler før modellen utsettes for en kraftig trykkbølge. Trykksensorer inne i modellen registrerer denne trykkbølgen. Straks etter traumet tar vi cellene ut av modellen og undersøker hvordan de har reagert.

 

Foreløpig ser vi umiddelbar sprekkdannelse i cellene og tap av viktige proteiner fra cellene til omgivelsene. På lengre sikt håper vi å identifisere viktige elementer i skadeutviklingen, og finne ut hvordan disse kan motvirkes i forkant av trykkbølgen eller behandles i etterkant.

 

Håndtere medisinsk informasjon

Forsvaret må til enhver tid ha oppdatert informasjon om hvor en skadet soldat befinner seg, og informasjon om skadeomfanget. Dette kan være utfordrende, både i offensive og defensive operasjoner, og det er nødvendig å ha best mulig rapporteringsrutiner om skader og pasienter.

 

I dag benyttes i hovedsak ulike manuelle informasjonssystemer, inkludert en 9-liner, feltsykehuslapp og ambulanseskjema for en anmodning av transport for den skadede, en kort beskrivelse av pasientens tilstand og prioritet for videre transport, og en mer utfyllende beskrivelse av pasienten under transport. Noen av dagens utfordringer inkluderer blant annet tap av informasjon og dokumentasjon fra feltsykelappen.

 

Kommando-, kontroll og informasjonssystemene (K2IS) i Brigaden er under utvikling. K2IS  innebærer både systemer for transmisjon av informasjon (radio, radiolinje og linje), og de systemene som skal støtte digital generering og håndtering av informasjon i tillegg til tale.

 

Denne studien har anbefalt et konsept for bruk av K2IS for håndtering av medisinsk informasjon på taktisk nivå. I prosjektet er det gjennomført en praktisk demonstrasjon av kommersiell programvare hvor medisinsk informasjon er distribuert via et K2IS i Forsvaret (Norccis II) ved bruk av forsvarets sambandssystemer. 

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt