Skip Navigation LinksStrict

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Forskningen / Avdeling Cybersystemer og elektronisk krigføring / Strategisk kommunikasjon og cyberforsvar
Forskningen

​En mann med fotoapparatet rundt halsen jobber på laptopen sin under den såkalte EuroMaidan-demonstrasjonen i Kiev i november 2013. Foto: AP Photo/Kin Cheung.

Strategisk kommunikasjon og cyberforsvar
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
28.02.2017
Linje
Dagens kriger finner sted i et uoversiktlig trusselbilde hvor påvirkning gjennom cyberdomenet spiller en nøkkelrolle. Hvilke konsekvenser får dette for Forsvarets evne til beredskap og krisehåndtering?

​Dette er en sentral problemstilling i FFI-prosjektet Strategisk kommunikasjon og cyberforsvar i et hybrid trusselbilde (Strict), som startet 1. mars 2015. Målet er å bidra til en mer effektiv militær maktutøvelse og egenbeskyttelse gjennom anvendelse av strategisk kommunikasjon, militære informasjonsoperasjoner og defensive cyberoperasjoner.


Den nye slagmarken

Historisk sett har kriger funnet sted og blitt avgjort i det fysiske domenet, vanligvis mellom to parter. Påvirkning og villeding har i noen grad vært benyttet, men etter kampen på slagmarken har det stort sett vært klart hvem som har vunnet.


I dag trekkes konflikter og kriger i stor grad inn i cyberdomenet, hvor dimensjoner som tid og rom er visket ut og med en lavere terskel for hvilke aktører som kan utøve strategisk påvirkning mot beslutningstakere og befolkningen generelt. I kombinasjon med kinetisk militærmakt skapes et nytt og uoversiktlig trusselbilde, med potensielt vidtrekkende konsekvenser langt utover den opprinnelige «slagmarken».


Cyberangrepet mot Estland i 2007, angrepet på Georgia i 2008 og konflikten i Ukraina i 2014 er tre eksempler på slik integrert bruk av kinetiske og ikke-kinetiske maktmidler:

  • cyberangrep mot statlig informasjonsinfrastruktur som nettverk og nettsider, samt mot kritisk privat infrastruktur som banker
  • informasjonsoperasjoner, spredning av desinformasjon og villedning for å forvirre fienden og øve innflytelse på opinionen, hjemme og ute
  • psykologiske operasjoner, bruk av propaganda og andre virkemidler for å påvirke befolkningen og mobilisere opposisjon mot myndighetene
  • økonomiske angrep – destabilisering av motstanderens økonomi ved hjelp av sanksjoner og handelsblokader
  • proxy angrep og bruk av væpnede sivile eller terroristgrupperinger mot en annen stat, eller bruk av soldater om opererer uten noen form for identifikasjon («små grønne menn»)

Denne kombinerte bruken av ulike maktmidler og strategiene bak utfordrer vårt tradisjonelle syn på krigføring, og har konsekvenser også for Forsvarets evne til effektiv beredskap og krisehåndtering.


Digitale sårbarheter

Bakteppe er en verden som blir stadig tettere sammenknyttet gjennom en tilnærmet ubegrenset digital informasjonsflyt hvor kampen om narrativer blir stadig viktigere - opinionsbygging via sosiale medier er et eksempel på dette.

 

Samtidig er nye våpen og metoder for å bryte ned en motstanders informasjons- og kommunikasjonsinfrastruktur under kontinuerlig utvikling. Det øker sårbarheten ytterligere i et gjennomdigitalisert samfunn som det norske.

 

Parallelt med denne utviklingen tilsier globaliseringen og nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser at nasjonalstatens handlingsrom for å løse tvister og konflikter er betydelig endret. Det setter nye krav til hvordan Forsvaret skal drive maktbruk og gjennomføre krisehåndtering i framtiden.


Funn fra FFI-prosjektene «Militære informasjonsoperasjoner», «Cybermakt» og «Militærmakt og krisehåndtering med ikke-kinetiske maktmidler» indikerer at forståelse for bruk av ikke-kinetiske maktmidler vil bli enda viktigere i framtiden. Spesielt viktig er dette for en småstat som Norge hvor nordområdene er gjenstand for økt internasjonal interesse blant stadig flere mektige aktører.


FFI-prosjekt Strict sitt hovedformål er å bidra til en mer effektiv militær maktutøvelse og egenbeskyttelse gjennom anvendelse av strategisk kommunikasjon, militære informasjonsoperasjoner og defensive cyberoperasjoner.

 

Prosjektet vil ha fokus på den kombinerte bruken av slike virkemidler i en virkelighet der alle operasjoner vil foregå tett integrert med og er sterkt avhengig av et sivilt og militært cyberdomene.


Sentrale spørsmål vil være hvilke føringer, behov og konsekvenser dette vil ha for Forsvarets strategiske og operative ledelse og deres evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner.

 

Strict skal blant annet utforske problemstillinger identifisert i det tidligere FFI-prosjektet «Militærmakt og krisehåndtering med ikke-kinetiske maktmidler», og løper fram til 2018.

Aktualle rapporter

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt