Skip Navigation LinksMottiltak

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Forskningen / Avdeling Maritime systemer / Minemottiltak og skipssignaturer / Tiltak mot trussel fra sjøminer
Forskningen
​KNM Karmøy. Foto: Forsvaret.
Tiltak mot trussel fra sjøminer
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
19.03.2013
Linje
For å opprettholde maritim handlefrihet er det essensielt å ha virkemidler som kan kartlegge, uskadeliggjøre og minimere trusselen fra sjøminer.

​Virkemidlene skal trygge marinens enheter og kommersiell handelsfart gjennom potensielt minelagte områder. Det finnes ikke ett enkelt virkemiddel som kan gi en slik garanti. 

 
I dag benyttes tre prinsipielt ulike metoder for å kartlegge og bekjempe en minetrussel:
  • minejakt
  • minedykking
  • minesveip
 
Minejakt er basert på at minen først detekteres ved hjelp av sonar, og deretter identifiseres og uskadeliggjøres ved hjelp av dykker eller en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). 
 
Minedykking er basert på optisk søk med dykkere. Slike dykkeroperasjoner er tidkrevende og anvendes derfor normalt kun i grunne og trange farvann hvor det er vanskelig å deployere minejaktsystemer.
 
Minesveiping mot influensminer gjennomføres ved at man ved hjelp av et magnetisk og akustisk sveipesystem setter opp et influensfelt som gjør at minen settes av og derved uskadeliggjøres.
 
Influenssveiping er en meget aktuell mineryddingsmetode i de farvann hvor bunntopografi vanskeliggjør bruk av sonar. Dette er for øvrig en meget avansert mineryddingsmetode som forutsetter at vi både har detaljert kunnskap om fartøyssignaturer og om minenes virkemåte og begrensning.
 
Minesveiping kan også gjennomføres mot forankrede miner. Da kuttes minens forankring ved hjelp av et mekanisk viresveip påmontert kuttere. 
 
FFI jobber i hovedsak med influenssveiping og signaturkontroll for egenbeskyttelse mot miner.
 

Influenssveiping

Det finnes i dag flere ulike typer influenssveipesystemer. Noen systemer slepes etter mineryddingsfartøyene, mens andre systemer slepes etter- eller er bygget inn i fjernstyrte ubemannede droner. Mineryddingsfartøyer som sleper sveip er bygget med meget strenge krav til egensignatur og sjokkmotstandsevne for å kunne operere trygt i et minefelt.
 
Vi anvender i dag to ulike taktikker for gjennomføring av influenssveipeoperasjoner. Disse er hhv "Mine Setting Mode" (MSM) og "Target Simulation Mode"(TSM).

 
MSM-sveip benyttes når man kjenner settingen (innstillingsparametrene) på minene i området. Man kan da optimalisere innstillingen av sveipet slik at disse møter minens fyringskriterier på en best mulig måte.
Norge har vært et foregangsland for å utvikle en alternativ metode, TSM-sveip, hvor det ikke er nødvendig å ha så god kjennskap til minenes innstillingsparametre.
 
TSM-sveip tar utgangspunkt i signaturegenskapene til de fartøyene som skal bevege seg inn i området istedenfor å ta utgangspunkt i minenes innstillinger. 
 

Redusere skipssignaturene

Det er ikke sikkert at det i enhver operasjon er mulig å utføre minerydding. Det kan være knapt med tid, eller så har man ikke enheter tilgjengelig til å utføre ryddingen. 
 
Et annet tiltak for å imøtegå trusler under vann, er å redusere signaturene. Med lavere signatur er det mindre sannsynlighet for at fartøyet blir fanget opp av minesensorene. Slik kan fartøyet ”liste seg” gjennom minefeltet uten å trigge sensorene og dermed forårsake at minene detonerer. 
 
Et fartøy med lav signatur utsettes dermed for en mindre risiko fra miner og andre farer under vann, enn et fartøy med kraftigere signatur. Men hvordan oppnår man lav signatur? Dette er en tanke som må være tilstede både under bygging av fartøyet, mens fartøyet er i drift og i forbindelse med vedlikehold. 
 
Hvordan fartøyets skrog er utformet har mye å si for hvordan det beveger seg gjennom vannvolumet og dermed hvilken trykksignatur fartøyet gir opphav til. Hva skroget består av bestemmer i stor grad bl.a. den magnetiske signaturen, men også den elektriske signaturen. Vedlikehold av skroget har også innvirkning på elektrisk signatur. 
 
Alt av maskineri som støyer, enten det gjelder framdriftsmotorer eller diverse pumper og generatorer, påvirker den akustiske signaturen. Denne vil naturlig nok øke når fartøyet øker hastigheten. Den økte hastigheten påvirker også trykksignaturen fordi trykkbølgen øker proporsjonalt med fartøyets hastighet.
 
Gjennomføringen av sjøoperasjonen har altså noe å si for hvor ”synlig” fartøyet blir for sjøminen. For å kunne velge optimal driftstilstand og dermed beskytte eget fartøy, er det viktig å være i stand til å gjøre bruk av kunnskap om egen signatur og mekanismer som påvirker den. 
 
Som nevnt er vedlikehold av fartøyet viktig for fartøyets signatur. Enkelte av signaturene endrer seg rett og slett på grunn av at fartøyet er i bruk. En viktig aktivitet er derfor å overvåke skipssignaturen ved hjelp av målinger, slik at endringer i signaturene oppdages og utbedringer gjøres.

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt