Skip Navigation LinksHavet-skulle-uskadeliggjore-ammunisjonen

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Forskningen / Totalforsvar / Dumpet ammunisjon / Havet skulle uskadeliggjøre ammunisjonen
Forskningen
De allierte styrkene dumpet store mengder ammunisjon som lå igjen i Norge etter krigen. Frem til ut på 70-tallet dumpet også Forsvaret ammunisjon i havet, som på dette bildet, hvor Forsvarets minekommando dumper ammunisjon i havet etter opprydding i en drikkevannskilde ved Kirkenes i 1962. Foto: Ivar Aaserud/NTB Scanpix.
Havet skulle uskadeliggjøre ammunisjonen
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
09.05.2018
Linje
Mye av ammunisjon som var igjen i Norge etter andre verdenskrig, ble dumpet langs norskekysten. Det ble gjort i den tro at havet ville uskadeliggjøre ammunisjonen.

I dag vet vi at det ikke er riktig. Eksplosivene i ammunisjon som har ligget i havet eller nedgravd på land er ofte like funksjonell som når den ble produsert. Det tar derfor svært lang tid før den blir ødelagt og ufarlig. Noen eksplosiver kan faktisk bli mer følsomme over tid. Det kan i verste fall føre til at ammunisjon selvdetonerer der den ligger, eller selvdetonerer hvis den blir flyttet på.


Det er svært viktig at du ikke faller for fristelsen og berører slik ammunisjon.


FFI har vurdert hvilken risiko den dumpede ammunisjonen utgjør, og vi har utviklet et verktøy som brukes til å vurdere risikoen rundt hvert funnsted. Med den kunnskapen kan vi gi en anbefaling om hva som bør gjøres.

 

Dumpet ammunisjon vil medfører en risiko for både menneskelig aktivitet og miljø. Illustrasjon: FFI


 
Den samlede anbefalingen fra risikovurderingen er at her må noe gjøres! Dumpet ammunisjon er en samfunnsrisiko og kan være til fare for mennesker og for naturen.

  • De fleste funn av dumpet ammunisjon blir gjort av sivile, ofte turgåere eller sportsdykkere. Dette er ofte mennesker som ikke ved første øyekast ser at dette er gammel ammunisjon og heller ikke kjenner til faren ved å håndtere dette. Risikoen for at en ulykke skal inntreffe er derfor betydelig. 
  • Basert på målinger vi har gjort, kan ammunisjon som er dumpet både til havs og på land utgjøre et forurensingsproblem.
  • I forbindelse med mudring, graving eller byggeaktivitet kan det dukke opp dumpet ammunisjon. Mekanisk påvirkning kan få ammunisjonen til å eksplodere med fare for fatale skader både på mennesker og utstyr. Slike funn vil føre til betydelige ekstrakostnader.
     

Vi trenger en oversikt

I dag har vi ingen samlet oversikt over hvor mye som ble dumpet og hvor dette skjedde. Det er gjort anslag som tilsier at det er dumpet rundt 200 000 tonn ammunisjon i Norge, men det er mange kilder som ikke er med i anslaget:

  • Finnmark. Vi antar at det var nettopp i Finnmark de største mengdene med ammunisjon ble dumpet.
  • Skagerrak. 162 000 tonn kjemisk ammunisjon er dumpet i Skagerrak.
  • Krigsvrak. Hundrevis av krigsvrak ligger fortsatt på havets bunn langs norskekysten.
  • Miner. Etter krigen ble mange miner fjernet, men det ligger fortsatt titusenvis igjen i norske farvann.
  • Krigshandlinger. Tyskerne og de allierte bombet mange områder i Norge under krigen. Et ukjent antall blindgjengere ligger igjen etter disse handlingene.


FFI er nå i gang med å kartlegge hvor det finnes dumpet ammunisjon. Vi samler inn data og sammenstiller informasjon om hvor det er dumpet ammunisjon både i sjø, ferskvann, elver og på land. Vi kartlegger også lokalisering til gamle minefelt, krigsvrak, kystfort, ammunisjonslagre, tyske stillinger og områder som ble bombet under krigen.


Vi skal dessuten undersøke om fisk og skalldyr som lever i dumpeområder er påvirket av forurensning fra ammunisjonen. Dette gjør vi i samarbeid med Havforskningsinstituttet. I tillegg skal vi undersøke oppdrettsfisk som er plassert i nærheten av dumpefelt.


Har du kjennskap til hvor det kan være dumpet ammunisjon? Rapporter det via vår kartapp eller ta kontakt på epost.

 


Kartleggingsarbeidet som nå pågår er finansiert av Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Kystverket.
 

 

Ryddejobben ingen har ansvar for

I dag er det ingen som har ansvaret for ammunisjonen som er dumpet i Norge. Når turgåere, sportsdykkere eller andre som ferdes i naturen finner slike krigsrester varsler de politiet. Dersom det er behov for å få uskadeliggjort slik ammunisjon, tar politiet kontakt med Forsvaret. Dette skjer over 300 ganger hvert år. Men altså bare når noen tilfeldigvis snubler over ammunisjonen.


Nå er vi i gang med kartleggingsarbeidet som skal gi oss oversikt over hvor det er sannsynlig at det er dumpet ammunisjon. Når den oversikten er på plass, må det lages en prioritert liste over områder som bør kartlegges mer detaljert. Da kan et systematisk ryddearbeid startes – slik at det ikke bare blir ryddet når noe tilfeldigvis dukker opp.


Når dumpet ammunisjon blir funnet er som regel tre alternative tiltak:

  • Opprydding
  • Miljøtiltak for å begrense forurensing
  • Etablere sikkerhetssoner rundt dumpeplassen for å hindre at ulykker inntreffer

 

Hvis det første alternativet, opprydding, skal iverksettes vil det ofte være nødvendig å destruere ammunisjonen ved å sprenge den. Dette foregår som oftest under vann, fordi det reduserer faren for fragmentutkast. Når ammunisjon destrueres i vann, er det en fordel å sprenge den på grunt vann fordi trykkpåvirkningen på fisk og havpattedyr blir lavere.


FFI har studert metoder for å dempe utbredelsen av trykkbølger som følge av slike sprengninger.
 

 

Hva inneholder ammunisjonen

Ammunisjon vil inneholde både eksplosiver og enkelte tungmetaller, men også en rekke forskjellige andre stoffer.


FFI har oversikt over innholdet av kjemiske stoffer i mesteparten av den ammunisjon som benyttes i dag. Her er det til sammen registrert over 400 stoffer. Noen av disse stoffene er helse- og miljøskadelige.
FFI har også gjort litteraturstudier for å samle oversikt over de kjemiske egenskapene til sprengstoff og komponenter i ammunisjon og hvilke skadelige effekter disse ha

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt