Skip Navigation LinksOppskrift-for-bedre-forsvar

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Oppskrift for bedre forsvar
Aktuelt
Oppskrift for bedre forsvar
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
12.09.2016
Linje
Kritikerne overser at regjeringens nye forsvarsplan faktisk henger sammen. Planen er kanskje den beste etter den kalde krigen.

Kronikk av Espen Skjelland, avdelingssjef Analyse, Forsvarets forskningsinstitutt, publisert i Dagens Næringsliv 7. september 2016​.


Forsvaret trenger entusiaster og kritikere både innenfor og utenfor egne rekker. Det er det heldigvis ingen mangel på. Men uten nøkterne analyser er det umulig å lage noen god plan for Forsvarets langsiktige utvikling. En av oppgavene våre ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er å gjøre slike analyser.

 

Analysene bygger på et bredt knippe av scenarioer, på det vi kan om å måle eller anslå operativ ytelse for Forsvarets enheter og på en omfattende kostnadsmodell. Dette setter oss i stand til å vurdere spørsmålene om Norge har et tilstrekkelig forsvar og om Forsvaret får nok penger.

 

Vi ser alvorlige begrensninger og tiltagende problemer ved den gjeldende planen som ble lagt for fire år siden. Forsvaret vil ikke være i stand til å møte de mest krevende scenarioene som innebærer militære angrep mot deler av Norge, og heller ikke til å håndtere enkelte – og langt mer sannsynlige – utfordringer lengre ned i krisespekteret. Dessuten er det et alvorlig misforhold mellom dagens budsjettrammer og hvor mye penger som trengs for å videreføre det Forsvaret vi har. Forskjellen vil variere fra år til år, men utgjør i gjennomsnitt 9 milliarder kroner årlig. Dagens plan er et godt eksempel på en plan som ikke lenger henger sammen.

 

I den nye planen har Regjeringen foreslått en rekke tiltak som vil øke Forsvarets operative evne slik vi måler den. Særlig viktig er styrket beredskap i alle forsvarsgrener og økt tilstedeværelse av militære fartøyer i våre enorme havområder. Enda viktigere er prinsippene om reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, og om økt realisme i forsvarsplanleggingen. Dette betyr blant annet at planen legger til grunn et realistisk kostnadsbilde. FFI står inne for dette samlede kostnadsbildet som bygger på det beste vi har av forskningsbasert kunnskap om forsvarsøkonomi – nasjonalt og internasjonalt. Denne planen er definitivt en oppskrift på hvordan Norge kan få et bedre forsvar.

 

Planen har selvfølgelig svakheter. Kritikere peker på feil i enkelte kostnadsanslag, at planen skaper usikkerhet om Hæren ved å anbefale en studie av landmakten, og uforpliktende budsjettløfter.

 

En plan for en så stor og sammensatt virksomhet som Forsvaret involverer mange kostnadsanslag og forutsetninger. Noen enkeltfeil er uunngåelig, og FFI har verken kapasitet eller kompetanse til å kvalitetssikre alle kostnadstall. Kritiske søkelys på dette underlaget kan gjøre enhver langtidsplan bedre.

 

I de mest krevende scenarioene har vi ennå til gode å se en overbevisende måte for å bruke norsk landmakt i Finnmark. Dette er et vesentlig punkt for Forsvarets operative evne. Derfor er ikke ideen om en landmaktstudie dårlig og for ordens skyld, ideen kommer ikke fra FFI. En dårligere idé ville være om planen sementerte en løsning som vi er usikre på om vil virke.

 

Kritikken om uforpliktende budsjettløfter går dels på at regjeringen skyver store regninger foran seg, og dels på at planen kun angir et budsjettmål for 2020 og ikke for hvert enkelt av de neste fire årene. Det sentrale fra en planleggers synsvinkel er at forutsetningene kommer tydelig frem. I motsatt fall er det vanskelig å fastslå når planens forutsetninger svikter og endringer blir nødvendige. Derfor er ikke store fremtidige regninger i seg selv alarmerende – i så fall ville vi aldri kunne bestemme oss for å kjøpe nye kampfly eller ubåter.

 

En årlig opptrappingsplan for budsjettene ville imidlertid ha tydeliggjort forutsetningene om det viktigste styringsinstrumentet i praktisk politikk – budsjettet. Likevel er det aller viktigste med en langtidsplan å skape politisk enighet om hovedlinjene for Forsvarets utvikling. Å samtidig skulle utarbeide presise budsjetter ville flytte fokus i motsatt retning. Uansett må Forsvaret leve med usikre rammebetingelser på mange områder. Da er prinsipper om reell balanse og økt realisme i forsvarsplanleggingen adskillig viktigere enn desimalene i neste års budsjett.

 

Vårt sentrale mål på en god plan er verken forsvarsbudsjettets pålydende, dets BNP-andel eller Forsvarets geografiske tyngdepunkt, men graden av sammenheng i planen. Ut fra det målet har regjeringen lagt frem en god plan – kanskje den beste etter den kalde krigen.

 

Espen Skjelland, avdelingssjef Analyse. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt