Anskaffelsen av 212CD-ubåtene i lys av forsvarssektorens klima- og bærekraftsambisjoner

De senere årene har forsvarssektoren vært tydelig på at den skal ta større klima- og miljøansvar og bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål og Norges klima- og miljømål. I 2022 lanserte sektoren en egen klima- og miljøstrategi for å redusere klimaavtrykk og negativ miljøpåvirkning og for å tilpasse sektoren til kommende klimaendringer. Strategien ble konkretisert i Handlingsplan 2023–2030.
I 2021 signerte Norge en anskaffelseskontrakt om nye 212CD-ubåter fra det tyske verftet TKMS, for å erstatte Ula-klassen. Anskaffelsen gjennomføres i samarbeid med Tyskland. Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter (FMA MARKAP) ga i 2025 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å vurdere hvordan denne anskaffelsen og tilhørende kai- og vedlikeholdsanlegg i Skværvika samsvarer med sektorens klima- og miljøstrategi. FFI har analysert anskaffelsen i alle faser av materiellets levetid og vurdert både ubåtanskaffelsen og den nye infrastrukturen opp mot eksisterende løsninger for Ula-klassen.
Utslipp ved produksjon av 212CD-ubåtene er beregnet av FFI til ca. 9000–10 000 tonn CO₂-ekvivalenter (CO2e) per ubåt. Dette er omtrent tre ganger mer enn for Ula-klassen. I drift er utslippene fra den norske 212CD-flåten beregnet til ca. 4700 tonn CO2e per år, hvor 86 % av utslippene skyldes forbrenning av drivstoff i dieselgeneratorene. De mest effektive klimatiltakene vil være å unngå høyere seilingshastighet enn nødvendig og på sikt erstatte dagens drivstoff med alternativer som har lavere utslipp. Lokal produksjon av hydrogen til luftuavhengig fremdrift kan ytterligere redusere utslippene med rundt 600 tonn CO2e per år. I tillegg vil nye teknologiske muligheter i form av planlegging av de mest energieffektive seilingsrutene bidra til lavere utslipp og styrke den operative evnen.
Det er ikke stilt spesifikke krav i 212CD-kontrakten om å unngå stoffer regulert gjennom REACH-forordningen eller om å levere en fortegnelse over farlige materialer (Inventory of Hazardous Materials – IHM). Vi forventer likevel at dette kommer. For Ula-klassen finnes det få ombruks- og avhendingsplaner. Vi mener tilgang til IHM er viktig for forsvarlig avhending.
I Skværvika bygges kai- og vedlikeholdsanlegget av Forsvarsbygg etter byggteknisk forskrift TEK17. Klimagassutslippene knyttet til byggingen av de fire kaiplassene er beregnet til ca. 9000-10 500 tonn CO2e. Tilsvarende beregninger vil bli gjennomført for vedlikeholdsanlegget når dette er ferdigstilt. Anlegget skal driftes ved bruk av egenprodusert energi fra sjøvannsbasert fjernvarme og vil bli tilrettelagt for etablering av solcelleanlegg. Forsvarsbygg følger i stor grad sektorens klima- og miljøkrav. Sprengningsarbeidet ved bygging av kaianlegget har imidlertid overskredet kravene til bruk av eksplosivmengde og støynivå.