Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig – sårbarheter, konsekvenser og tiltak for mat- og drivstofforsyningen

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Forsvarets forskningsinstitutt analysert hvordan sivile og militære behov for mat og drivstoff kan sikres når forsyningskjedene forstyrres i krig. Norge er i dag svært avhengig av å importere matvarer, innsatsfaktorer og flere typer raffinerte drivstoffprodukter, og utviklingen mot «just-in-time»-logistikk og økt sentralisering har redusert beredskapsmarginene og forsterket mulige konsekvenser av globale forstyrrelser. Denne studien undersøker derfor hvordan en krig i Norge og våre nærområder kan påvirke nasjonal forsyningssikkerhet, spesielt innen mat og drivstoff. Vi har kartlagt 30 sårbarhetsfaktorer innen fem dimensjoner;

1. innsatsfaktorer,
2. geografi og struktur,
3. regulatoriske forhold,
4. marked og
5. styring og samarbeid.

Deretter har vi vurdert mulige konsekvenser av disse sårbarhetene i et mulig krigsscenario. Studien peker på fire sentrale funn:

• Norge er avhengig av importert diesel, marin gassolje og flydrivstoff, og har kun ettraffineri. I krig kan gapet mellom tilgjengelige fredstidsvolumer og krigsbehov bli stort.
• Energiinfrastruktur og digital infrastruktur er gjensidig avhengige og systemkritiske, ogelektrifisering gjør sårbarheten enda større. Erfaringer fra Ukraina viser samtidig atkraftforsyning er et prioritert mål i krig.
• Transportevne er en kritisk sårbarhet, særlig på grunn av få og sårbare transportakser,og begrensede transportmidler i Nord‑Norge og samtidighet med fremføring av militærestyrker.
• Matforsyningen er sårbar på grunn av avhengighet av importerte innsatsvarer ogarbeidskraft, som ikke kan erstattes raskt.

Studien viser en grunnleggende forskjell i konsekvens for mat og drivstoff. Svikt i drivstoff-forsyningen i krig vil raskt få svært alvorlige konsekvenser fordi den er avgjørende for Forsvarets og alliertes operative evne og påvirker også flere kritiske samfunnsfunksjoner direkte. Svikt i matforsyningen utvikler seg mer langsomt og på kort sikt får forstyrrelser først og fremst konsekvenser for sivilbefolkningen, i form av mangler som kan føre til endringer i befolkningens kosthold.

Basert på funnene anbefaler vi 15 prioriterte tiltak. Disse inkluderer å etablere beredskapslagre for mat, drivstoff og innsatsfaktorer; øke og skape mer fleksibel nasjonal produksjon; styrke transportinfrastruktur og nødstrømskapasitet; etablere tydeligere prioriteringsmekanismer mellom sivile og militære behov; og styrke digital sikkerhet og internasjonalt samarbeid, særlig med EU og Norden. Tiltakene må utvikles og implementeres i tett samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, og ikke minst andre sentrale aktører i forsyningskjedene til mat- og drivstoff.