Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig – sårbarheter, konsekvenser og tiltak for mat- og drivstofforsyningen

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Forsvarets forskningsinstitutt analysert hvordan sivile og militære behov for mat og drivstoff kan sikres når forsyningskjedene forstyrres i krig. Norge er i dag svært avhengig av å importere matvarer, innsatsfaktorer og flere typer raffinerte drivstoffprodukter, og utviklingen mot «just-in-time»-logistikk og økt sentralisering har redusert beredskapsmarginene og forsterket mulige konsekvenser av globale forstyrrelser.
Denne studien undersøker derfor hvordan en krig i Norge og våre nærområder kan påvirke nasjonal forsyningssikkerhet, spesielt innen mat og drivstoff. Vi har kartlagt 30 sårbarhetsfaktorer innen fem dimensjoner; 1) innsatsfaktorer, 2) geografi og struktur, 3) regulatoriske forhold, 4) marked og 5) styring og samarbeid. Deretter har vi vurdert mulige konsekvenser av disse sårbarhetene i et mulig krigsscenario.
Studien peker på fire sentrale funn:
•Norge er avhengig av importert diesel, marin gassolje og flydrivstoff, og har kun ettraffineri. I krig kan gapet mellom tilgjengelige fredstidsvolumer og krigsbehov bli stort.
•Energiinfrastruktur og digital infrastruktur er gjensidig avhengige og systemkritiske, ogelektrifisering gjør sårbarheten enda større. Erfaringer fra Ukraina viser samtidig atkraftforsyning er et prioritert mål i krig.
•Transportevne er en kritisk sårbarhet, særlig på grunn av få og sårbare transportakser,og begrensede transportmidler i Nord‑Norge og samtidighet med fremføring av militærestyrker.
•Matforsyningen er sårbar på grunn av avhengighet av importerte innsatsvarer ogarbeidskraft, som ikke kan erstattes raskt.
Studien viser en grunnleggende forskjell i konsekvens for mat og drivstoff. Svikt i drivstoff-forsyningen i krig vil raskt få svært alvorlige konsekvenser fordi den er avgjørende for Forsvarets og alliertes operative evne og påvirker også flere kritiske samfunnsfunksjoner direkte. Svikt i matforsyningen utvikler seg mer langsomt og på kort sikt får forstyrrelser først og fremst konsekvenser for sivilbefolkningen, i form av mangler som kan føre til endringer i befolkningens kosthold.
Basert på funnene anbefaler vi 15 prioriterte tiltak. Disse inkluderer å etablere beredskapslagre for mat, drivstoff og innsatsfaktorer; øke og skape mer fleksibel nasjonal produksjon; styrke transportinfrastruktur og nødstrømskapasitet; etablere tydeligere prioriteringsmekanismer mellom sivile og militære behov; og styrke digital sikkerhet og internasjonalt samarbeid, særlig med EU og Norden. Tiltakene må utvikles og implementeres i tett samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, og ikke minst andre sentrale aktører i forsyningskjedene til mat- og drivstoff.