Hvordan møte truslene fra fiendtlige påvirkningsoperasjoner? – sårbarheter og tiltak fra et psykologiskperspektiv

Denne rapporten er en litteraturstudie som gir en oppdatert innsikt i internasjonal forskning på psykologiske sårbarheter for påvirkning og metoder og tiltak som kan styrke menneskers motstandsdyktighet. Behovene for å møte truslene fra påvirkningsoperasjoner er omtalt av NATO, av etterretnings- og sikkerhetstjenestene, og i Totalberedskapsmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og i Langtidsplan for forsvarssektoren. Å øke innsikten i sårbarhetene og møte dem med virkningsfulle tiltak anses å være et viktig grunnlag for Norges motstandskraft, forsvarsevne, demokrati og sikkerhet. Det handler om å beskytte befolkningen mot fiendtlig påvirkning av oppfattelser, holdninger og adferd.
Rapporten beskriver forskning på flere nivåer, fra individ- til samfunnsnivå. Sammenstillingen av denne forskningen gir nye innsikter. Forskningen tar for seg påvirkelighet gjennom sårbarhet for desinformasjon og misinformasjon (intendert og ikke-intendert feilinformasjon) og konspirasjonsteorier. Sårbarheten knyttes opp mot antagonisters utnyttelse av teknologisk mediert påvirkning gjennom ulike nettsteder, sosiale medier og nyhetstilbydere. Kunstig intelligens (KI) øker påvirkningen i omfang, hastighet og distribusjon og tilpasser den til spesifikke individer og grupper.
Forskningen på individuelle forskjeller indikerer at personlighetsforstyrrelser, lavere kognitive og analytiske evner, religiøsitet, høyreorientert autoritarianisme, sosial dominans-orientering, tendens til magisk tenkning og politisk orientering mot høyresiden (særlig ytre høyre) henger sammen med sårbarhet for å tro på desinformasjon og konspirasjonsteorier. Generelle sårbarhetsfaktorer på individnivå omfatter kognitive, emosjonelle og motivasjonelle sårbarheter.
Forskningen antyder at nasjonale, sosiale og kulturelle forhold kan være viktigere forklarings-faktorer enn individuelle. Sårbarhetsfaktorer inkluderer økonomiske utfordringer, lavt utdanningsnivå, høy maktdistanse, kollektivisme, og narsissisme på gruppe- eller nasjonalt nivå. Tillit ble funnet å være en grunnpilar for samarbeid og demokrati, men også en sårbarhetsfaktor.
Forskningen på tiltak på individnivå indikerer at alle de omtalte metodene (informasjon i forkant, medietrening, utdanning, opplæring i manipulasjonsteknikker, merking av innhold, påminnelse om å sjekke korrekthet og korrigering) gir positive effekter på motstandskraft mot påvirkning i større eller mindre grad. Kombinasjoner av flere typer metoder gir best effekt. Videre viser forskningen at motivasjon kan bety mer enn evne for hvor sårbare menneskers oppfattelser og adferd er for nettbasert påvirkning. Rapporten diskuterer personalisering av tiltak som en mulighet for å øke effekten og nå frem til individer og grupperinger som er lite mottakelige for generelle informasjons- og holdningskampanjer og tiltak.
Forskningen gjennomgått viser betydningen av samfunnsmessige tiltak som bygger fellesskap, tillit, rettferdighet, medbestemmelse, lik tilgang til kvalitetssikret informasjon, trygghet og inkludering, samtidig som det iverksettes konkrete kompetansehevende tiltak for å øke den individuelle psykologiske motstandsdyktigheten. Felles innsats fra militær og sivil sektor er ansett viktig. Rapporten identifiserer også en rekke områder med behov for videre forskning.