Skip Navigation LinksHvordan-opererer-terrorister

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kalender / Tidligere arrangementer / FFI-forum: Hvordan opererer terrorister?
Aktuelt

​​Foto: Inspire Magazine nr. 10

FFI-forum: Hvordan opererer terrorister?
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
10.10.2014
Linje
Hvordan opererer jihadistiske terrorister i Europa? Neste FFI-forum vil både komme med svar og debattere framtidige scenarioer.

FFI-forskere fra TERRA-prosjektet har studert en database med 121 såkalte terrorplott, som fant sted mellom 1994 og 2014. Av å studere terroristenes angrep og planer om angrep, sitter de igjen med et hovedfunn: terrorismen i Europa blir mer målrettet, mens angrepsformene og våpnene som terroristene bruker blir mer diverse.

 

- Trusselbildet har altså blitt mer uforutsigbart på grunn av flere aktører og flere taktikker, mot flere typer mål, presiserer terrorismeforsker Petter Nesser.

 

- Hva betyr det for terrortrusselen mot Europa – og mot Norge?

 

- For Europa og Norge betyr dette at noen flere angrep vil kunne gå under radaren til sikkerhetstjenestene og vil være vanskeligere å avverge. Dette skyldes først og fremst at enkeltmannsterrorisme blir mer vanlig. Samtidig betyr det nok at de angrepene som lykkes typisk vil ha begrenset dødelighet.

 

Terroristenes planer

Sammen med sin kollega Anne Stenersen har han undersøkt et spørsmål som få andre har tatt tak i: hvordan operer jihadister i Europa? Det er et annet spørsmål enn hvem de er og hvorfor de blir terrorister, som det finnes en del forskning på. Det er i høyeste grad et viktig spørsmål for å se framover mot mulige nye terrorplott.

 

Forskerne så på 93 veldokumenterte plott og 28 vagere plott, der forskjellen består i hvor kjente terroristene er, hvor kjente målene er og hvor solide bevisene for terrorhandlingene er.

 

Trender innen jihadisme

Bomber er den mest vanlige våpentypen. 70 prosent av alle terrorplottene fra 2008 til 2013 brukte eksplosiver. Militære og kommersielle eksplosiver har blitt mindre vanlig, mens hjemmelagde bomber har blitt vanligere. Kniver og skytevåpen har blitt mer populært, mens interessen for bruk av kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) våpen har avtatt.

 

Andre trender som peker seg ut er at militærpersonell på offentlige steder er en ny foretrukket målgruppe for jihadistene. Det startet med angrepet på en buss med amerikanske soldater ved Frankfurt internasjonale flyplass i mars 2011 og fortsatte med knivstikking av soldater på åpen gate i Storbritannia og Frankrike i 2013.

 

Enkeltmannsterrorisme har økt fra 12 prosent til 38 prosent i tidsrommet de studerte. Terroristene blir inspirert av internettpropaganda rettet mot vestlige muslimer.

 

Flere angrep i Skandinavia

Områdene i Europa som får føle terroristenes handlinger, er også i endring. Skandinavia har siden 2006 blitt et mer utsatt område for angrep. I de siste årene, etter 2008, har det vært flest terrorangrep eller planer om slike i Storbritannia, fulgt av Skandinavia og deretter Frankrike.

 

Krigen i Syria har så langt trukket over 3000 europeere til seg som fremmedkrigere. Dette tallet finner ikke noe like i jihadismens historie. Mange europeere kjemper for terrorgruppa som kaller seg Den Islamske Staten (IS) og har fått viktige posisjoner innad i gruppa. Det er derfor sannsynlig at IS vil påvirke terrorbildet i Europa. Spørsmålet er bare hvordan.

 

I framtiden er noen av terroristenes operasjonsformer mer sannsynlige enn andre.

 

Dette vil forskerne bak undersøkelsen fortelle mer om under FFI-forumet 28. oktober. Last ned invitasjon (PDF).

 

Da vil også PSTs Inger Oldervik Haugland, som er avdelingsdirektør ved Felles kontraterrorsenter (FKTS), bidra med kommentarer og delta i paneldebatt.

 

I debatten kan påmeldte gjester stille spørsmål og komme med innspill.

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt