Prosjekter

Antiubåtkrigføring

Hvordan skal vi bekjempe fiendtlige ubåter best mulig – i dag og i fremtiden?

Asymmetrisk krigføring

Hvordan kan Forsvarets spesialstyrker ligge i front av den teknologiske utviklingen?  

Autonom minerydding

Hvordan kan ubemannede farkoster gjøre det tryggere å fjerne miner?

Beskyttelse av samfunnet (BAS)

Hvordan kan vi styrke nasjonal krisehåndtering og totalforsvaret?

CBRNE: Biologiske trusler

Hvilke biologiske trusler står samfunnet overfor? Hvordan kan vi best beskytte oss? Og hva gjør vi hvis biologiske trusselstoffer blir misbrukt? 

Cyberoperasjoner

Innenfor cyberoperasjoner forsker vi på teknologien som brukes innenfor operasjoner i cyberdomenet. Cyberoperasjoner er komplekse. Teknologi brukes ofte på uventede vis. Å forstå disse operasjonene krever derfor en bred teknologisk kompetanse, blant annet innenfor programvaresikkerhet, programvareanalyse og kommunikasjonssikkerhet. 

Cybersikkerhet

Hvordan kan forsvarssektoren beskytte seg mot digitale trusler?

Dumpet ammunisjon og krigsetterlatenskaper

Hvor finnes det dumpet ammunisjon? Hvilke konsekvenser har ammunisjonen for miljøet? Hva kan vi gjøre for å begrense skadene?

Elektronisk krigføring

Hvordan ha tilstrekkelig forsvars- og stridsevne innen elektronisk krigføring?

EU-RADION

Hvordan kan vi bedre oppdage og identifisere utslipp av radioaktive stoffer?

EU-SENSE

Hvordan kan vi bedre påvise kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) trusselstoffer?

Forebygging og håndtering av hjemmelagde eksplosiver

Hvorfor er hjemmelagde bomber en trussel for politi og forsvar?

Forsvarsindustriell utvikling og økt innovasjonskraft

Hvordan kan nasjonale ambisjoner realiseres? 

Forurensning i skyte- og øvingsfelt

Hvilke konsekvenser har det for miljøet og hva kan vi gjøre med det?

Fremtidig kompetansebehov i Forsvaret

Hvordan vil personell og kompetanse i Forsvaret påvirkes av teknologi og fremtidens arbeidsmarked?

Funksjonelle studiar

Korleis kan ein sameine langtidsanalysar og teknologiprosjekt?

Globale trender og militære operasjoner

Hva slags forsvar behøver Norge i framtiden?

Heimevernet mot 2030

Korleis skal vi utvikle Heimevernet tilpassa framtidas oppgåver?

HUGIN – en autonom ubåt

Hvordan finne ut hva som skjuler seg under havoverflaten?

Hva hører vågehvalen?

Prosjektet vil bli det første som måler hvilke lyder bardehvaler hører. Denne kunnskapen er nødvendig for å beskytte slike dyr fra menneskeskapt lyd i havet. 

Informasjonsteknologi

Hvordan kan IKT bidra til at Forsvaret løser sine oppgaver bedre?

Internasjonalt samarbeid

Hvordan bruke partnerskap til å få mest mulig ut av forskningsmidlene? 

Investerings- og logistikkanalyser (INLOG)

Hvordan kan forsvarssektorens investeringsprosess og logistikkvirksomhet forbedres for å sikre operativ evne?

Kommersialisering og knoppskyting

Hvordan kan FFIs forskning utnyttes til videre innovasjon – sivilt og militært?  

Kommunikasjonsteknologi

Hvordan sikre best mulig kommunikasjonsløsninger for Forsvaret?

Kostnadsanalyser

Hvordan vil kostnadsutviklingen kunne påvirke vår forsvarsevne?

Kostnadseffektivitet i forsvarssektoren

Hvordan hjelpe sektoren til å få mer igjen for forsvarsbudsjettet?

Kvalitet i luftbildet

Hvordan utvikle verktøy for kvalitetssikring av Luftforsvarets kontroll- og varslingssystem? 

Logistikk

Hvordan modernisere og effektivisere Forsvarets logistikkvirksomhet?

Menneskelig yteevne i kaldværsoperasjoner

Militær oseanografi

Fagområdet militær oseanografi søker å forstå og beskrive de fysiske prosessene som påvirker lydforplantning i havet. Sjøbunnen, havoverflaten og vannvolumet utgjør til sammen den akustiske kanalen som lyden forplanter seg i. Militær oseanografi dekker studier av hele denne kanalen samt metoder som drar militær nytte av kunnskap om undervannsmiljøet. Tidlig forskningsområde Undervannsakustikk er et av de eldste fagområdene ved FFI, og oseanografisk arbeid har alltid vært en sentral oppgave. De første forskningsoppgavene etter at instituttet ble etablert i 1946 handlet om hvordan norske havner kunne beskyttes bedre mot blant annet ubåtangrep. Det krevde kunnskap om både bunnforhold og utvikling av ulike undervannsinstrumenter. FFI arbeider fortsatt med å utvikle teknologi og metoder som gjør det mulig å kartlegge og utnytte kunnskap om lydbildet under vann bedre. Et tyngdepunkt for arbeidet er FFIs enhet ved Karljohansvern i Horten. Undervannsakustikk Sjø og hav er fullt av lyd fra bølger og vind. Mange lyder skapes også av menneskelig aktivitet. I dag kan lyd i havet registreres og analyseres med mange typer teknologi. FFI har blant annet utviklet NILUS (Networked Intelligent Underwater Sensors). NILUS-systemet består av sensorplattformer, også kalt noder. Disse nodene er på størrelse med en stol og kan lett utplasseres på havbunnen. Nodene er utstyrt med hydrofoner og andre sensorer, og kan kobles i nettverk og kommunisere med hverandre. De kan registrere lyd og mange andre fysiske variasjoner i vannet. Teknologien rundt dette utvikles stadig. Lybin er en programvare som FFI har ansvar for. Forkortelsen står for «lydbane intensitetsberegning». Lybin kan beregne sannsynligheten for å oppdage objekter under vann ved hjelp av sonar. Systemet brukes av det norske sjøforsvaret og av en rekke andre nasjoner. Lybin har eksistert i mer enn 30 år, og ble utviklet av Forsvarsmateriell. FFI har vært ansvarlig for videreutviklingen siden år 2000. Lofoten-Vesterålen havobservatorium FFI er partner i LoVe (Lofoten-Vesterålen havobservatorium). Utenfor Lofoten og Vesterålen samler en rekke instrumenter kontinuerlig inn data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy. FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i denne støyen. Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre, for å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy. Sonaren er sentral Både lydhastigheten i vannvolumet og topografien på havbunnen påvirker bruken av sonar. Sonaren er det viktigste instrumentet fartøy har for å orientere seg i dypet. God kjennskap til topografien og egenskapene til havbunnen kan gi store fordeler, for eksempel ved ubåtoperasjoner og mineleting. Innsamling av geofysiske data under vann er en prosess som krever avansert utstyr. Multistråleekkoloddet er en spesiell type sonar. «H.U. Sverdrup II» kan ved hjelp av et slikt ekkolodd kartlegge havbunnen ned til mer enn 3000 meters dyp. Når det «pinger» fanger instrumentet opp svært detaljerte data fra havbunnen. Forskerne om bord kan med ulike instrumenter registrere egenskaper ved hele vannsøylen, også under fart. Kartlegger også for sivil bruk Havbunnskartlegging er også interessant for blant annet oljeindustrien og forskere som studerer klima og miljø. FFI bidrar derfor til kartlegging både for militære forskningsformål og for sivile prosjekter. Et eksempel er Mareano-programmet. FFI har også hjulpet Olje- og energidepartementet med kartlegging. Instituttet har også deltatt i kartlegging for strømkabling til Danmark, på dumpefelt for ammunisjon i Skagerak og den tyske «kvikksølvubåten» utenfor Fedje.

Miljødatabasen

Hvordan har forsvarssektoren oversikt over sin miljøpåvirkning?

MilSpace2

Hvordan kan et nytt satellittsystem gi Forsvaret bedre situasjonsforståelse?

Mobbing og seksuell trakassering (MOST)

Hva trenger vi svar på for å forebygge og bekjempe mobbing og seksuell trakassering?

n-vektor – eksakte posisjonsberegninger på elliptisk jord

Hvilken matematikk sikrer tilstrekkelig nøyaktighet i posisjonsberegninger?

Navigasjon

Hvordan kan vi beregne nøyaktig posisjon og retning hvis vi ikke har GPS?

NorCoV2: Overvåking av koronavirus

Hvordan opptrer koronaviruset? 

Norsk forum for batterisikkerhet

En møteplass for bedrifter og institusjoner med interesse for batterisikkerhet.

Operativ radarytelse

Hva slags effekt vil fremtidens radarteknologi ha på Forsvaret operative evne?

Overvannskrigføring

Hvordan kan Marinens overflatefartøy benyttes best mulig?  

Personellstruktur

Hvordan vil personellsituasjonen se ut i framtiden?

Personelløkonomi

Hva påvirker militære og sivile karriereløp i forsvarssektoren?

Proactive

Hvordan sørge for at også sårbare grupper ivaretas ved alvorlige kjemikalieulykker og terrorangrep?

Propaganda, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner

Hvordan foregår skjult påvirkning og manipulasjon på nett og sosiale medier, hvilken risiko utgjør det for Norges politiske og militære handlefrihet og hvordan kan vi som samfunn beskytte oss? 

Rekruttering og seleksjon

Hvordan kan Forsvarets seleksjonsmekanismer forbedres?

Rimfax – georadaren som skal til Mars

Hvordan skal Nasa finne ut hva som skjuler seg under overflaten på Mars? 

Saniteten mot 2040

Hvilke oppgaver blir viktigst for saniteten fram mot 2040?

Simulering og trening

Hvordan kan Forsvaret utnytte simuleringsteknologi for mer effektiv trening?

Single European Sky

Hvordan norske militære luftfartøyer best kan operere i den nye luftromsforordningen?

Somulator

Hvordan kan påvirkningsoperasjonen bli en del av kriseøvelser?

Strategiske forsvarsanalyser

Hvordan kan FFI gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling?

Strømning og materialer

Hvordan bruke modellering og simulering for å hjelpe Forsvaret og det sivile samfunn?

Støtte til Forsvarsdepartementets langtidsplanlegging

Kva kompetanse må Forsvaret ha i åra framover?

Teknologiske trender

Hva betyr den teknologiske utviklingen for norske militæroperasjoner?

Terrorismeforskning

Hvordan påvirker jihadister terrortrusselen mot Norge?

Testing av munnbind

Hvordan kvalitetskontrollerer FFI munnbind?

Totalforsvaret mot 2040

Hvordan kan totalforsvaret best møte framtidens utfordringer?

Ubemannet kjøretøy for Forsvaret

Hvordan kan vi utnytte ubemannede kjøretøy i Forsvaret?

Ubåtkrigføring

Hva slags nye ubåter skal Forsvaret gå til anskaffelse av?

Utslippstesting av flytende hydrogen

Kan flytende hydrogen brukes som energikilde på store fartøy?

Virkemidler i russisk sikkerhetspolitikk

Hvordan skal vi forholde oss til Russland militært?

Watermark

Watermark er en benchmark for det fysiske laget i undervannsakustisk kommunikasjon.