Årsrapporter
Her kan du laste ned siste årsrapport, lese mer om siste års viktige hendelser, eller laste ned tidligere årsrapporter.
Aktivitet og resultater fra 2021
Forskning og utvikling er avgjørende for å sikre at Norge også i framtiden har et effektivt og bærekraftig norsk forsvar. Økt satsing på forskning og utvikling (FoU), og Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) tette samarbeid med Forsvaret, forsvarsindustrien og kommersielle teknologimiljøer, vil bidra med nødvendig innsikt og forståelse av nye sikkerhetstrusler. Samarbeidet viser også vei til muligheter som ny teknologi representerer.
FFI har til formål å drive relevant FoU-virksomhet med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. FFI skal gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd til utvikling av forsvarspolitikk, forsvarsplanlegging og forvaltning av sektoren.
I 2021 har FFIs forskning, rådgiving og aktiviteter vært omfattende. Det er utført arbeid i til sammen 174 forskningsprosjekter. 42 nye prosjekter ble godkjent for oppstart, og 45 prosjekter ble sluttmeldt med en samlet brukertilfredshet blant medlemmer i prosjektrådene på 5,5 av 6. Samlet måloppnåelse for året er tilfredsstillende.
Rådgivingen omfatter blant annet Forsvarets utvikling, valg av kapabiliteter og råd om anskaffelse og utvikling av materiell. FFI støtter den løpende langtidsplanleggingen i forsvarssektoren ved å benytte instituttets tverrfaglige kunnskap og kompetanse innen teknologi, økonomi og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den strategiske rådgivningen bygger på FFIs totale kunnskapsproduksjon. Noen særlig relevante områder er operasjonsanalyse, økonomi, materiellanskaffelser, innovasjon og forsvarsindustriell utvikling, kampstrukturer, omverdensanalyse, totalforsvar og konsekvenser av framvoksende teknologier. Oppstart av prosjektet Strategiske forsvarsanalyser representerer en styrking av FFIs evne til å utnytte instituttets samlede kunnskap.
Last ned årsrapport og vedlegg som pdf
- Årsrapport for 2021
- Vedlegg 1: Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)
- Revisjonsberetning for 2021 (PDF kommer)
Driftsinntekter
Totale driftsinntekter i 2021 er 1,152 milliard kroner, hvorav 6,6 prosent av inntektene kommer fra sivile og statlige i inn- og utland utenfor forsvarssektoren.
Prosjekter og oppdrag
All aktivitet for FFIs oppdragsgivere er organisert i prosjekter og oppdrag. Prosjektene har en typisk varighet på tre til fem år, mens oppdrag normalt har kortere varighet. I løpet av 2021 er det utført arbeid i totalt 174 forskningsprosjekter og 234 oppdrag. Dette er på samme nivå som for 2020.
Ansatte og årsverk
Det har vært en økning i antall gjennomførte forskningsårsverk (FÅ). I 2021 er det gjennomført 457 forskningsårsverk i prosjekter og 77 i oppdrag. Dette gir en andel på 15 prosent innsats i oppdrag, mot 12 prosent i 2020. Fordelingen mellom prosjekter og oppdrag i 2021 anses som god, gitt ønsket om størst mulig forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen.
Til sammen er det utført 534 forskningsårsverk i prosjekter og oppdrag, mot 514 forskningsårsverk i 2020.
Forskningsinnsatsen
Langtidsplanen for forsvarssektoren og tilhørende iverksettingsbrev med målbilde legger grunnlaget for forsknings- og utviklingsaktivitetene (FoU) ved FFI. FFI har utarbeidet en egen forskningsplan 2021–2024 som gjelder for inneværende periode. Forskningsplanen oppdateres annethvert år.
Forsvarssektorens FoU-strategi gir føringer for FoU-virksomheten i sektoren. Med utgangspunkt i denne strategien skal FFIs aktivitet i perioden legge vekt på følgende sju prioriterte innsatsområder:
- informasjonsoverlegenhet
- beslutningsoverlegenhet
- evne til å utnytte og beskytte cyberdomenet og det elektromagnetiske miljøet
- missil- og ammunisjonsteknologi
- autonome systemer
- grensesnittet mellom mennesket og teknologi
- innovasjon.
Figuren under viser forskningsårsverk i 2021 fordelt på de prioriterte innsatsområdene. Hovedbidraget til posten «annet*» er analysepregede arbeider som støtte til FDs langtidsplanlegging, funksjonelle studier, studier av kostnadsvekst i Forsvaret og kostnadsanalyser. I tillegg er store deler av FFIs forskning knyttet til utviklingen av totalforsvaret utenfor definisjon av de sju innsatsområdene og er regnet inn i posten «annet». Videre er det flere andre FoU-prosjekter som ikke kan identifiseres direkte med innsatsområdene og som derfor også angis som «annet».
Brukertilfredshet
Alle prosjektsluttmeldingene i 2021 hadde brukertilfredshetsvurderinger, og disse viste et samlet vektet gjennomsnitt på 5,5 som er det samme som i 2020. Forskningsformidling er styrket med 0,2 poeng til 5,5.
Prosjektgjennomføring er gått ned med 0,1 poeng til 5,5, mens prosjektråd er styrket med 0,1 poeng til 5,1. Kravet til tilfredsstillende måloppnåelse er at minimum 85 prosent av prosjektene skal ha en score på 4 eller bedre på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Det er 100 prosent måloppnåelse.
Stillingskategorier
Ved utgangen av 2020 var det totalt 771 medarbeidere ved FFI, som bidro med totalt 743 årsverk. Dette er en samlet økning på 30 årsverk fra året før, og av disse var 26 årsverk i gruppen vitenskapelige ansattgruppen.
Blant de vitenskapelig ansatte er det 33 prosent som har doktorgrad. Dette er opp ett prosentpoeng fra 2019.
Kvinneandel
Andelen kvinner totalt ved instituttet har gått opp med i underkant av ett prosentpoeng sammenliknet med 2020, og økningen skyldes at instituttet har rekruttert forholdsvis flere kvinner enn menn til vitenskapelig stillinger.
Andel kvinner i ledelsen har økt med to prosentpoeng sammenliknet med 2020.
Kvinneandel blant vitenskapelig ansatte
Den vitenskapelige virksomheten er teknologitung, og FFI rekrutterer i hovedsak fra fagområder som fortsatt er dominert av mannlige studenter. Kvinner i vitenskapelige stillinger har økt jevnt siden 2004 (12 prosent) til og med 2013 da andelen var 23 prosent. Deretter har den sunket noe, men i 2021 steg andelen fra 21 til 22 prosent. Det er fordi instituttet har rekruttert flere kvinner, spesielt yngre kvinner, der andelen har fortsatt å stige til over 30 prosent i 2021.
Framtidsutsikter – muligheter og utfordringer
Ny langtidsplan for forsvarsektoren, nytt målbilde for langtidsperioden 2021–2024 og nytt tildelingsbrev sammen med FFIs forskningsplan for 2021–2024 ligger til grunn for vurderingen av instituttets framtidsutsikter.
Forsvaret trenger en helhetlig tilnærming hvor teknologiske muligheter og sårbarheter vurderes sammen med utviklingen av doktriner, konsepter, kompetanse og organisasjon. Alternative konsepter og nye teknologier må tidlig i materiellanskaffelsesprosjektene vurderes mer systematisk og reelt.
Suksess på dette området forutsetter et effektivt anskaffelsesregime og en evne til å integrere ny teknologi gjennom testing og eksperimentering, og gjennom et stimulerende samarbeid mellom Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene. Basisen for alt dette ligger i FFIs kjernevirksomhet – forskning og utvikling for å bygge kompetanse, analysere og utvikle løsninger for den nye teknologien.
FFI står selvsagt ikke alene i dette arbeidet. For å forstå, standardisere, anskaffe og utvikle ny teknologi er Norge avhengig av samarbeid med allierte, industri og nasjonale og internasjonale teknologimiljøer.
Overordnet mener FFI at Norge bør prioritere utviklingen av et moderne høyteknologisk forsvar, utbedre vesentlige teknologiske sårbarheter, investere langsiktig i de mest attraktive teknologiområdene, og å bygge en sterkere innovasjonskultur i Forsvaret.
FFI har ved utgangen av 2021 rammebetingelser, arbeidsforutsetninger, et omfang, en teknologisk bredde og en kvalitet som gjør instituttet godt rustet til å bidra til at Forsvaret, forsvarssektoren og FFI når sine mål. Samtidig er det, gitt nåværende ressurser, utfordrende å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, i den fulle bredden på mange områder, nå som utviklingen går så hurtig.
24. februar, mens instituttet er i ferd med å sluttføre utarbeidelse av denne årsrapporten for 2021, startet Russland et massivt militært angrep på Ukraina. Konsekvensene av denne krigen aner vi knapt konturene av. Den kan føre til skarpere skillelinjer i Europa i generasjoner, stor politisk og økonomisk uro i Russland, et tettere vestlig samarbeid i EU og Nato, og varige endringer i synet på relevansen av konvensjonell militær angrepskrig. Det eneste vi i dag kan være noenlunde sikre på er at konsekvensene vil bli vesentlige, også for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Behovet for FFIs kompetanse, analyser og forskning vil bli enda viktigere i arbeidet med å utvikle et effektivt og relevant forsvar.