Skip Navigation LinksDerfor-gar-forskere-rundt-med-q-tips-pa-T-banen

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Derfor går forskere rundt med «q-tips» på T-banen
Aktuelt
I mai 2017 var Kari Oline Bøifot ute for å samle inn DNA-prøver fra T-banen i Oslo. I dag, 21. juni, kan du møte henne og seks a

​​​​​​​​​​​​​​​​​I mai 2017 var Kari Oline Bøifot ute for å samle inn DNA-prøver fra T-banen i Oslo. I dag, 21. juni, kan du møte henne og seks andre forskere på en ny innsamlingsrunde.​

Derfor går forskere rundt med «q-tips» på T-banen
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
21.06.2017
Linje
I dag, 21. juni, kan du se en hær av forskere på T-banen i Oslo. De jakter på arvestoff (DNA) fra mikroorganismer.

 

Det er tidlig morgen på Vestli T-banestasjon. Folk haster ut og inn av hvite T-banevogner. 

Foran en av benkene på perrongen sitter doktorgradsstipendiat Kari Oline Bøifot fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på huk. Hun drar en «q-tips»-lignende sak sakte frem og tilbake over benken, før hun putter den i en pose, merker prøven, forsegler den og legger den i en boks. Ved siden av henne står et firkantet, susende apparat på et stativ.
 

Lager DNA-kart 

Bøifot er en del av MetaSUB, et stort internasjonalt forskningsprosjekt. I mer enn 60 byer skal forskere kartlegge hva slags mikroorganismer som finnes på overflater og i luften på offentlige steder der mange folk ferdes. 

Prøvene skal i hovedsak tas på undergrunnsbaner og T-banestasjoner. Et kollektivsystem er nemlig ikke bare et nettverk av stasjoner og holdeplasser, det er et nettverk av mikroorganismer og deres DNA. Det er tidligere blitt forsket svært lite på dette temaet, så det er fremdeles store hull i vår kunnskap om mikrobene vi hver dag pendler til jobb sammen med.

– Vi tar prøver av benker, gelendre og billettautomater. Analysene vil vise hva slags bakterier og sopp som er på de ulike overflatene. Vi benytter haglesekvenseringsmetoder som analyserer og kartlegger alt DNA som finnes i disse prøvene, enten det kommer fra mennesker, dyr, planter eller mikroorganismer, forklarer Bøifot.

I tillegg tas det prøver av lufta. Til slutt vil forskerne få et slags DNA-kart over den biologiske bakgrunnen vi ferdes i hver dag, og hvordan bakgrunnen varierer som funksjon av tid og sted.
Den internasjonale prøvetakningsdagen i MetaSUB er 21. juni hvert år i perioden 2016-2020, men de norske forskerne tar prøver også høst, vinter og vår for å se om den biologiske bakgrunnen varierer med årstidene.

Bedre sikkerhet

Men har Forsvaret noen nytte av et slikt prosjekt? Ja, mener Marius Dybwad, seniorforsker og tidligere forskningsleder for FFIs forskningsprogram CBRNE: Biologiske trusler. 

- Vi lever i terrorens dager. FFI har tidligere forsket mye på forsvar mot biologisk krigføring, men biologisk terrorisme er nå blitt vel så relevant – det vil si at noen med vilje benytter sykdomsfremkallende mikroorganismer, for eksempel bakterier eller virus, til å skape sykdom og død. Her har både Forvaret og sivilsamfunnet behov for mer forskning og kunnskap. 
Dybwad har tidligere skrevet doktorgrad om hvilke bakterier som finnes i luften på en T-banestasjon. 

– Et av målene våre er å finne måter for raskt å oppdage tilstedeværelsen av miltbrannbakterier eller andre sykdomsfremkallende mikroorganismer på steder der mange folk ferdes. For å lage et slikt system må vi først ha kunnskap om hva som finnes naturlig rundt oss. Her kommer MetaSUB inn i bildet, sier Dybwad. 

Et av formålene med MetaSUB er å utvikle gode og mer standardiserte teknikker og prosedyrer for prøvetakning og analyse av overflate-, vann- og luftprøver i forbindelse med kartlegging av total mikrobiell diversitet. I det lange løp vil dette kunne bidra til å gjøre oss bedre i stand til både å oppdage og forebygge biologisk terrorisme. 

Norske rumpemikrober

De første datasettene fra MetaSUB-prosjektet vil bli publisert i løpet av året, men noen tilfeldig utvalgte prøver fra pilotstudien i prosjektet er allerede sekvensert for å gi en smakebit av hva man kan finne.

Pilotstudien viste at det var stor forskjell på prøvene i Oslo, Hong Kong og New York. Og at over halvparten av DNA-materialet man samlet inn var fullstendig ukjent – det vil altså si at det kommer fra organismer som fra før av ikke finnes i noen av de store sekvensdatabasene, slik som NCBI-Genbank (National Center for Biotechnology Information) i USA og EMBL-ENA (European Nucleotide Archive). 

Og så en liten «fun fact» på tampen, bokstavelig talt.  Da laboratoriet analyserte en prøve tatt på en benk i Oslo i 2016, fant de det som ble omtalt som «The Norwegian ass microbiome», ettersom prøven var full av tarmbakterier. Det var i dette tilfellet klart mer tarmbakterier på benkene enn på gelendre og billettautomater.

– Det betyr nok ikke akkurat at folk går på do på benkene. Det er nok heller at de slipper en liten fis eller to. Det er jo ikke slik at olabukser og undertøy er bakterietette. Den mikrobiologiske skyen passerer nok heller relativt uhindret rett gjennom, fastslår Dybwad. 

MetaSUB

Et internasjonalt forskningsprosjekt som samler inn informasjon om hva slags arvestoff (DNA) som finnes på steder der mange folk ferdes, i første omgang i bymiljøer og primært undergrunnsbaner/T-banestasjoner.

21. juni hvert år frem til 2020 tas det nye prøver i mer enn 60 byer og på alle kontinenter, for å kartlegge hvilke mikroorganismer og DNA som finnes på overflater og i luften. MetaSUB-studien kan følges på prosjektets webside: www.metasub.org.

Avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved FFI står for den norske delen av prosjektet.

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt