Skip Navigation LinksEffektivisering-gir-okt-operativ-evne

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Effektivisering gir økt operativ evne
Aktuelt

​Effektivisering skal bidra til å vri ressurser mot operativ virksomhet. Foto: Forsvaret.

Effektivisering gir økt operativ evne
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
09.11.2016
Linje
Effektivisering er en sentral del av langtidsplanen for Forsvaret, som partiene på Stortinget forhandlet om denne uken. Les hva forskningsleder Sverre Kvalvik skriver om dette.

Denne kronikken, skrevet av forskningsleder Sverre Kvalvik, ble publisert i en kortere versjon i Aftenposten 9. november 2016

 

Flere har i den siste tiden kritisert effektiviseringen i den nye langtidsplanen, og pekt på risikoen dette utgjør. Men risikoen ved å unnlate å effektivisere er vel så bekymringsfull.

 

Et kraftig effektiviseringspress står sentralt i regjeringens forslag om å etablere økonomisk balanse i forsvarssektoren. Her skal sektoren blant annet spare 2,5 milliarder kroner fram mot 2020.

 

Norges Offisersforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har tidligere gått hardt ut mot denne planen. De frykter blant annet at effektiviseringen vil gå utover forsvarsevnen.

 

I en artikkel i Aftenposten 28. oktober uttalte også forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen at effektiviseringen er så ambisiøs at den setter styrkingen av Forsvaret i fare. Våre forskningsresultater tyder på at de 2,5 milliarder kronene vil bli krevende å effektivisere.

 

Men krevende betyr ikke umulig, og planen har en oppside: Dersom forsvarssektoren lykkes, vil den operative evnen styrkes.

 

Mindre øving og dårligere våpen

Effektivisering av støttefunksjoner er et sentralt mål for forsvarssektoren av to grunner:

  • For det første forventer samfunnet at Forsvaret strekker seg til det ytterste for å sikre at midlene i forsvarsbudsjettet brukes mest mulig effektivt. Det gjelder i minst like stor grad hvis budsjettnivået heves, slik regjeringen legger opp til.
  • For det andre er effektivisering et avgjørende verktøy for å frigjøre penger fra støttefunksjonene til å styrke den operative virksomheten. Alternativet til å effektivisere er neppe mer penger, men færre øvingsdøgn og dårligere våpensystemer. Det betyr svekket operativ evne.

Forsvarssektoren må selvfølgelig sørge for at effektiviseringsarbeidet ikke får negative følgeeffekter for den operative virksomheten.

 

FFI har tidligere forsket på dette. En analyse av effektiviseringstiltakene i perioden 2009–2012 konkluderte med at hele 87 prosent av tiltakene hadde hatt svært positiv, positiv, eller ingen effekt på operativ evne. Bare fire prosent hadde hatt negativ eller svært negativ effekt. Selv om dette ikke utgjør en garanti for framtiden, viser det tydelig at effektivisering kan gjennomføres uten synlige negative følgeeffekter.

 

Ikke kuttet til beinet

Det er all grunn til å se etter ytterligere effektiviseringsmuligheter i støttefunksjonene. Våre analyser indikerer at Forsvaret fortsatt har mye å gå på. For eksempel trekker to FFI-rapporter fra 2015 og 2016 (se under) fram mulighetene som ligger i å gjennomføre materiellinvesteringene mer nøkternt. Gevinstene vil kunne komme opp i milliardbeløp.

 

Forsvarsdepartementet gjør dermed rett i å sette høye mål for effektiviseringen i langtidsplanen. Kritikerne av planen har imidlertid et poeng i at arbeidet vil bli krevende. Siden 2009 har Forsvaret gjennom sitt system for interneffektivisering lykkes i å effektivisere for til sammen 1,2 milliarder kroner, dvs. litt over 150 millioner kroner per år.

 

I den nye langtidsplanen legges det opp til tre til fire ganger så omfattende effektivisering som dette, tilsvarende 625 millioner kroner per år. Denne summen gjelder riktignok for hele forsvarssektoren og ikke bare Forsvaret, og favner nå langt mer dyptgripende tiltak enn før. Dette er kanskje på grensen til å være overambisiøst, men heldigvis har man nå i motsetning til tidligere år konkrete planer for hvordan gevinstene skal oppnås.

 

En nødvendig effektivisering

Forsvarssektoren vil stå overfor flere utfordringer i arbeidet med effektiviseringen, blant annet å sikre at tiltakene får varig effekt. Analyser ved FFI peker på at nesten halvparten av effektiviseringsgevinstene fra de siste sju årene i Forsvaret er tapt eller svært usikre. Kostnadene har dukket opp igjen andre steder, og tiltakene har ikke lenger effekt.  Selv om vi må forvente at en høyere andel av tiltakene som er planlagt i årene framover er varige, indikerer dette et behov for tiltak også utover de 2,5 milliarder kronene planen legger opp til.

 

Planen for effektivisering er med andre ord både nødvendig og krevende. Hvorvidt forsvarssektoren lykkes i å gjennomføre tiltakene og hente ut alle de forutsatte gevinstene kan ingen vite på forhånd. Derfor er det avgjørende å følge utviklingen nøye. Effektivisering i denne størrelsesorden er imidlertid helt nødvendig for å oppnå balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i Forsvaret.

Forskningsleder Sverre Kvalvik. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt