Skip Navigation LinksEr-du-bedre-til-a-forutsi-fremtiden-enn-ekspertene

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Er du bedre til å forutsi fremtiden enn ekspertene?
Aktuelt

Framveksten av Den islamske stat (IS) kom som en overraskelse på de fleste sikkerhetseksperter. Hvem bør vi høre på for å kunne forutse slike utviklinger? Illustrasjonsfoto: AFP

Er du bedre til å forutsi fremtiden enn ekspertene?
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
28.09.2017
Linje
Alle eksperter, forskere og offiserer kan ikke ha like rett om hva som vil skje i fremtiden. Hvordan kan vi vite hvem vi skal høre på?
Kronikken er skrevet av forsker Alexander Beadle.

I 2014 invaderte Russland Krim og intervenerte militært i Øst-Ukraina. Omtrent samtidig erklærte Den islamske stat sitt kalifat i Syria og Irak. Årene etter kom kuppforsøket i Tyrkia, Brexit og Donald Trump. Alle disse hendelsene kom overraskende på de fleste, og de kan påvirke norsk sikkerhetspolitikk. Så langt er de fleste enige, men ikke mye mer enn det.

Helt siden forsvarssjefen leverte sitt fagmilitære råd i 2015 og den nye langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt i fjor høst, har debatten rast: Får Forsvaret nok penger, hvilke trusler vi kunne håndtere, er vi forberedt og er det viktigst med kampfly eller bakkestyrker?

Hvor gode er eksperter?

De mest fremtredende stemmene i dagens forsvarsdebatt er eksperter. De kan være forskere, offiserer og kommentatorer. Det er ikke bare media som bruker dem. Også spesielt oppnevnte utvalg består av eksperter. Problemet er at studier har vist at eksperter ikke er spesielt gode til å forutse hva som faktisk vil skje i fremtiden.

I én studie undersøkte professor Philip E. Tetlock 284 eksperters evne til å forutsi («predikere») politiske hendelser og utviklinger fra 1980-tallet til 2003. Til sammen samlet han over 80 000 prediksjoner på over 27 000 spørsmål. Hovedfunnet var at eksperters prediksjoner knapt var bedre enn tilfeldig gjetning på politiske spørsmål mer enn 3-5 år frem i tid. Utover det kunne en like godt ha kastet mynt og kron. Dette ga opphav til utsagnet som Tetlocks studie ble kjent for; at politiske eksperter er like dårlige til å predikere som en pilkastende ape med bind for øynene.

Delte ekspertene inn i skråsikre «pinnsvin» og usikre «rever»

Alle var imidlertid ikke like dårlige. Utdanningsnivå, erfaring og politisk overbevisning hadde overraskende lite å si for prediksjonsevnen. I stedet var det mulig å skille mellom to typer eksperter – pinnsvin og rever – basert på måten de tenkte på.

Pinnsvinene kjennetegnes av at de kan én eller to store ting, for eksempel maktbalanseprinsippet. De analyserer alle hendelser innenfor denne store ideen. Det som ikke passer inn, behandles som irrelevant. Pinnsvin er svært selvsikre i sine prediksjoner og bruker ord som «dessuten» og «i tillegg til» for å trekke inn flere grunner til at de har rett. Hvis de tar feil bortforklares det gjerne ved at de «bommet litt på tidspunktet» eller hadde «nesten riktig».

Revene kan derimot mange forskjellige, men ikke så store ting. De har ikke tro på at verden kan forstås gjennom én stor idé, men analyserer spørsmål fra flere ulike perspektiver. De samler mye informasjon, og bruker oftere ord som «men», «imidlertid» og «på den annen side». De snakker heller om sannsynligheter enn sikkerheter.

Tetlock fant at revene var gjennomgående bedre enn pinnsvinene til å forutsi fremtiden. De skråsikre pinnsvinene gjorde det faktisk dårligere enn den pilkastende apen og verre innenfor sitt eget ekspertiseområde. Et urovekkende funn var at jo oftere ekspertene var sitert i media, desto dårligere var de også til å forutsi. Forklaringen er at media foretrekker eksperter som er tydelige, selvsikre og bestemte, selv om disse altså treffer sjeldnere.

Vi tar mentale snarveier

Tetlocks studie bekreftet imidlertid bare funn fra kognitiv psykologi, som omhandler hvordan vi tenker.
optisk.jpg
På samme måte som at det finnes optiske illusjoner devi 
oppfatter to linjer som ulike når de er like lange, finnes det psykologiske mekanismer som hindrer oss i å tenke «riktig».

Ta for eksempel denne oppgaven: 

En tennisracket og en ball koster 1,10 dollar. Racketen koster 1 dollar mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?

Dette er én av testene som brukes til å undersøke hvor sårbare vi er for mentale snarveier, der vi hopper til konklusjoner for raskt, som at ballen koster ti cent. Men riktig svar er fem cent. Personer som er bedre til å forutsi fremtiden, tar færre slike mentale snarveier.

Alle kan ikke ha like rett

Prediksjonsevne kan også være viktig i forsvarsplanlegging, ifølge en rapport fra FFI. Mange av stridsspørsmålene i forsvarsdebatten skyldes ulike antakelser om hvordan et fremtidig angrep på Norge vil se ut, hvor sikre vi er på alliert støtte og hva vi tror en angriper planlegger å gjøre.

Noen vil hevde at Russlands handlinger i Ukraina har økt trusselen mot Norge, mens andre ikke. Slike vurderinger får også konsekvenser for hvilke løsninger en velger å utrede og beregne de økonomiske kostnadene av, som er like viktige forutsetninger for å kunne utvikle et bærekraftig forsvar på sikt.

Problemet er at alle ikke kan ha like rett om hva som vil skje i fremtiden. Gitt de store konsekvensene av å ta feil, er det ikke likegyldig hvem beslutningstakere hører på. Et søk på hvem som har uttalt seg mest om Forsvaret de siste fem årene viser at nesten 70 prosent av treffene viser til en håndfull personer

Treffsikkerheten deres eller andre har imidlertid aldri blitt målt. Vi vet rett og slett ikke hvor gode dominerende stemmer i forsvarsdebatten er til å forutse fremtiden de baserer seg på. Dette gjelder ikke bare eksperter, men også politikere, støttegrupper og engasjerte kollegaer rundt lunsjbordet. I stedet velger vi ofte å høre på løsningene og analysene vi liker best.

Én måte vi kan bli bedre til å avgjøre hvem vi skal høre på, er å måle treffsikkerheten.

Hvor god er du til å predikere?

De neste årene vil FFI derfor arrangere en prediksjonsturnering for alle forsvars- og sikkerhetspolitisk interesserte i Norge – og vi vil gjerne ha med deg!

Tetlocks siste studie viste nemlig at det finnes personer, også uten relevant erfaring, som har en reell evne til å forutsi politiske utviklinger både lenger frem i tid og mer presist enn andre. Alle var rever, og studien viste at prediksjonsevne faktisk eksisterer.

Kanskje finnes det enkeltpersoner eller grupper som kan bidra til å øke treffsikkerheten i dagens beslutningsgrunnlag?

Alle som ønsker å delta, kan registrere seg på prediksjonsturnering.ffi.no.



Forsker Alexander Beadle. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt