Skip Navigation LinksFremtidens-beredskap-krever-ny-kunnskap

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Framtidens beredskap krever ny kunnskap
Aktuelt

"​Vårt beredskapsapparat vil bli utfordret på nytt. Vi har ingen tid å miste", skriver avdelingssjef Blatny i denne kronikken, hvor hun tar til ordet for at gode løsninger innen samfunnssikkerhet krever tverrfaglig tilnærming. Foto: Forsvaret.

Framtidens beredskap krever ny kunnskap
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
04.09.2017
Linje
Dagens trusselbilde er for komplisert til at en sektor eller et fagmiljø alene kan finne de gode løsningene.

Kronikken er skrevet av avdelingssjef Janet M. Blatny ved avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet, og ble først publisert i VG Pluss 3. september.

 

Vårt samfunn står overfor nye trusler og utfordringer og de er mer sammensatte enn tidligere. Flere tiltak er innført etter 22. juli 2011, men sikkerhetspolitikken er i rask endring. Vi snakker i dag om utvikling av beredskap i hele spekteret; fra fred til krise til væpnet konflikt. I tillegg opplever vi en migrasjonsendring og en rivende teknologiutvikling hvor bioteknologi, informasjonsteknologi, digitalisering, ubemannede systemer og autonomi er eksempler. Utviklingen har ført til at samfunnet er blitt mer avhengig av avansert teknologi.

 

Trusler og utfordringer gjør oss sårbare. For å forstå våre sårbarheter, må vi forstå hvilke utfordringer og hendelser vi kan møte. Samfunnet kan utfordres med virkemidler som vi ikke kjenner til i dag. Vi må derfor ha kunnskap og evne til å se framover som en del av det forebyggende beredskapsarbeidet.

 

Dette krever nytenking. Beredskaps- og sikkerhetsløsninger som fremmes i dag er ofte basert på dagens kunnskap, og systemer og teknologi som allerede er under utvikling. Vi trenger kunnskapsbaserte løsninger som baseres på den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.

 

I dag håndteres i stor grad truslene sektorvis. Hvert departement står ansvarlig for hva som gjøres innenfor eget felt. Det er en svakhet ved vårt system som kan føre til at trusler blir vanskeligere å oppdage i tide. Hybride trusler og angrep utnytter nettopp svakheter i sektorprinsippet. Vi står overfor utfordringer der noen er i gråsonen mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Dette krever at vi samarbeider på tvers av sektorene.

 

Forskning er nøkkelen

Regjeringen vil sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og forvaltning ved aktiv bruk av forskning på samfunnssikkerhetsfeltet. Samfunnssikkerhet er tverrfaglig, og gode løsninger krever tverrfaglige tilnærminger.

 

Forsvarssektoren har i mange år hatt en slik tilnærming for å utvikle kunnskap og kapabiliteter nødvendig for Forsvarets operative evne, forsvarsplanlegging og til nyskapning og kompetanseutvikling i samfunnet. Forskningsbasert kunnskap er helt nødvendig for å løse samfunnets utfordringer. Dette stiller krav til forskningsvirksomheten. Myndighetene må stille krav til at forskning danner kunnskapsbaserte råd for å utvikle beredskapstiltak.

 

Samtidig må forskningens resultater omsettes slik at myndighetene kan utnytte resultatene til utvikling og implementering av effektive beredskapstiltak. Forskningen må utføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere der dette er mulig og formålstjenlig.

 

Forskning må ha en langsiktighet og finansiering slik at kunnskapen bevares og til stadighet utvikles for å ligge i forkant av den kunnskapen terroristene eller andre uønskede aktører besitter.

 

Regjeringens uttalelser om kunnskapsbasert planlegging og politikkutforming stiller krav til forskningsmiljøenes kommunikasjonsevner. Forskerne må ha evne til å bistå politikere, forvaltningsledere og beslutningstakere slik at de har de nødvendige forutsetningene for å ta gode valg.

 

Forskningsmiljøene har et ansvar for å frambringe kunnskap som er relevant for å løse samfunnets utfordringer. Men kunnskapen i dag synes å være fragmentert. Dette igjen kan svekke samhandlingen mellom ulike aktørene slik at det hindrer evnen til å oppnå gode beredskapstiltak og kosteffektive løsninger.

 

Ingen tid å miste 

Det brukes store ressurser, både offentlig og privat, for å gjøre samfunnet enda tryggere. Det investeres, utdannes, øves, analyseres og utredes. Men har det gitt forventet effekt?

 

Felles for flere utredninger og øvelser som har blitt gjennomført, er det generelle behovet for økte ressurser, utvikling av lederskap og kompetanse. Kanskje tiden er inne for nytenking? Kan vi tenke oss at det ikke er behov for større ressurser, men en bedre eller endret organisering? En tilnærming eller organisering som fremmer samarbeid og en mer systematisk tilnærming til problemstillinger? Der hensikten er å oppnå dypere forståelse av kompleksitet og sammenhenger?

 

Da er det behov for forskning som grunnlag for kunnskapsbaserte råd. Vi må ha evne til å jobbe med komplekse problemstillinger og ikke skyve dem fra oss fordi de kan anses for vanskelige å løse. Utvikling av kunnskap gjennom forskning, og å omsette den til nytte for samfunnet er den nye gullstandarden.

 

Det er behov for en felles kunnskapsbasert forståelse av samfunnets og de tverrsektorielle utfordringene og sårbarhetene for beredskapsplanlegging og politikkutforming.

 

Vårt beredskapsapparat vil bli utfordret på nytt. Vi har ingen tid å miste.

Avdelingssjef Janet Martha Blatny. Foto: FFI
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt