Skip Navigation LinksIkke-overvurder-Russland

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Kronikker / Ikke overvurder Russland
Aktuelt
Ikke overvurder Russland
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
12.07.2016
Linje
Det er ingen tvil om at russisk militær evne har forbedret seg kraftig siden 2008. Her er sju grunner til at vi likevel ikke skal slutte å vurdere russisk militær evne med nøkternhet.

Kronikk av Tor Bukkvoll, sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt, publisert i Dagens Næringsliv 12. juli 2016


Russlands militære evne var et av flere tema under det nylige Nato-toppmøtet i Warszawa. Annekteringen av Krim og den russiske militære innblandingen i Syria har gjort at mange mener Vesten grovt har undervurdert denne. Det er absolutt noe i denne påstanden, særlig når det gjelder Russlands evne til å handle raskt, men nå synes faren like stor for at vi overvurderer Russland militært.

 

Det er riktig at det russiske forsvaret i dag er mer fornuftig strukturert, bedre trent, har større mobilitet og nyere våpen enn det hadde for fem til ti år siden. Dette skyldes både reformene som ble satt i gang i 2008 under tidligere forsvarsminister Anatolij Serdjukov, og det skyldes beslutningen om å prioritere forsvar på bekostning av de fleste andre offentlige sektorer. Alt er likevel ikke bare fryd og gammen.

 

For det første forsvinner fremdeles mye av forsvarssatsingen i korrupsjon. En russisk forsvarsanalytiker hevdet overfor denne forfatteren at så mye som opp mot 20 – 25 prosent av prisen på et våpensystem kan skyldes korrupsjon.

 

For det andre har Russland valgt å ha en blanding av vernepliktige og yrkessoldater. Dette gjør at de fleste regulære hæravdelinger til enhver tid bare kan stille med ca. to tredjedeler av sine mannskaper. Den siste tredjedelen består av vernepliktige som ikke har vært inne lenge nok til å være kampklare.

 

For det tredje holder Russland seg fremdeles med et utall av forskjellige versjoner av en og samme våpentype. For eksempel kjøper nå det russiske forsvaret inn sju forskjellige typer kampfly, mens verdens største militærmakt USA av kostnadshensyn ser ut til å bevege seg mot bare tre typer. Den russiske spredningen på ulike versjoner gjør at det sløses store midler på unødvendig produksjon av reservedeler og vedlikehold.

 

For det fjerde sliter politikerne og de militære med å få våpenindustrien til å produsere det de vil ha, til den kvaliteten og den prisen de ønsker. De russiske myndighetene prøver nå å tvinge industrien til levere bedre og billigere gjennom økt kontroll og personlige sanksjoner mot industriledere, men det er usikkert hvorvidt dette vil gi de ønskede effektene.

 

For det femte ser ikke de russiske militærbudsjettene ut til å ta høyde for at nytt militært utstyr som regel er dyrere i drift enn det gamle. Her kan Russland, som i tilfellet med Norge og fregattene, komme til å oppleve at de ikke får råd til å bruke de nye systemene så ofte de ønsker og på den måten de ønsker.

 

For det sjette gis marinen forrang, særlig på bekostning av hæren. I det inneværende våpenprogrammet 2011 – 2020 får marinen 25 prosent av pengene, mens hæren avspises med bare 15 prosent. Det er flere som tviler på at det bare er nøktern trusselanalyse som ligger bak denne skjevfordelingen. Putin synes å ha en forkjærlighet for marinen, og at store skip er symbolsk viktige for stormaktsfølelsen. Russiske forsvarseksperter sier det er en gammel tradisjon i Russland at marinen får pengene mens hæren utkjemper krigene.

 

For det sjuende vanskeliggjøres den russiske opprustningen av vestlige og ukrainske teknologisanksjoner. Noen av de komponentene Russland ikke lenger får kjøpt prøver de nå å lage selv, men resultatet blir ofte dårligere produkter til en høyere pris.

 

Til slutt kan det også se ut som om de tilspissede relasjonene med Vesten kan rive ned noe av det Serdjukov-reformene oppnådde i forbindelse med organiseringen av hæren. Under Serdjukov gikk Russland over fra å organisere hæren i divisjoner til å organisere den i brigader slik de fleste vestlige land hadde gjort. De forverrede relasjonene med Vesten gjør imidlertid at Russland nå delvis gjeninnfører divisjonen, som er en ca. dobbelt så stor enhet. Dette vil antakelig øke driftsutgiftene for hæren kraftig, og man forsterker problemet med mangelfullt oppsatte avdelinger.

 

Russland har siden 2008 bygd opp et mere modernisert forsvar. Dette, sammen med landets økte demonstrerte vilje til å bruke militærmakt, har klart høynet trusselen mot Norge. Vi må imidlertid ikke forledes av dette til å tro at alt går så det suser. Det russiske forsvaret sliter som vist over fortsatt med en rekke svakheter, og noe nytt våpenkappløp med Vesten vil antakelig ikke den russiske økonomien tåle.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll. Foto: FFI.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt