Skip Navigation LinksSlik-har-FFI-forsket-pa-F-35

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Aktuelt / Podcasten UGRADERT / #16: Slik har FFI forsket på F-35
Aktuelt

​​Slik så det ut da F-35 landet i Norge for aller første gang, 3. november. I dag er det «mottaksseremoni» på Ørland kampflybase. FOTO: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

#16: Slik har FFI forsket på F-35
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
09.11.2017
Linje
Du har kjøpt et kampfly som ikke er godkjent for å lande på spinnglatte rullebaner. Du er nærmeste nabo til Arktis. Hva gjør du?

– Jeg har hatt verdens morsomste jobb i 14 år nå, sier sjefsforsker Stian Betten entusiastisk.

I en ny utgave av FFIs podcast Ugradert kan du høre Betten snakke om all testing og utredning som ligger bak kjøpet av F-35 flyene.

 

Betten jobber som sjefsforsker ved FFI, er utdannet flyingeniør og selverklært flynerd. Han har vært involvert helt siden Norge begynte prosessen med å kjøpe inn nye kampfly i 2003.
Det er nemlig ikke bare, bare å handle inn kampfly.

 

Spesialdesignet bremseskjerm

Betten var på Ørland den dagen F-35 skulle ankomme, men siden flyene ble forsinket rakk han akkurat ikke å få med seg det store øyeblikket. Da flyene landet var Betten i et fly på vei mot Oslo sammen med en haug andre som helst ville blitt igjen.

 

Men muligheten til å se F-35 i aksjon byr seg snart igjen. I februar drar Betten til Alaska for å være med på å teste ut en bremseskjerm som er unik for flyene Norge skal bruke.

 

– F-35 er et kampfly som skal kunne brukes av veldig mange. Dermed er det minste felles multiplum på en del områder. F-35 er ikke sertifisert for å lande på rullebaner med snø og is. Men vi er et værhardt land, og må sørge for at flyet kan brukes under alle slags forhold, sier Betten.

 

Løsningen ble at Norge har finansiert utviklingen av en bremseskjerm til F-35. Slike bremseskjermer har vært brukt på alle norske kampfly siden 60-tallet.

 

– Før vi valgte en bremseskjerm, måtte vi sjekke at løsningen fungerte på F-35. Flyet har litt andre egenskaper enn F-16. Vi måtte regne på og simulere hvordan F-35 oppfører seg under landing i alle slags vindforhold med en skjerm hengende bak, forteller Betten.

 

Siden det ikke er spesielt mye is og snø i Texas, der ingeniørene til Lockheed Martin holder til, har operativt miljø i Luftforsvaret, Forsvarsmateriell og forskere fra FFI deltatt i designarbeidet. Blant annet for å passe på at utstyret kan brukes i -20 grader på Banak.

 

– Arbeidet vil medføre at F-35 blir sertifisert for å lande på glatte rullebaner og at bremseskjermen blir sertifisert for bruk. Dermed kan norske F-35 brukes i nær sagt all slags vær, sier Betten.

 

​F-35 under prøveflygning i USA mars 2017. FOTO: Kyle Van Der Wagen, USAF


Tusenvis av testtimer

Før F-35 ble valgt, var Betten og kollegene med på å evaluere de ulike kandidatene. De samlet inn informasjon og analyserte flyene for å vurdere hvor gode de er til å løse oppgavene de vil få i Norge. Forskerne har også regnet på hvor mange fly Norge må kjøpe for at kampflyflåten skal fungere som planlagt. Det har i sin tur dannet grunnlaget for kostnadsberegninger.


De siste årene har FFI hjulpet Forsvaret med å simulere og utvikler taktikker og scenarioer for hvordan flyene skal brukes.


– Vi må vite hvordan vi skal bruke flyene når de kommer. Da er det for sent å begynne på den utredningsjobben. Det har blitt mange timer med analysestøtte for flygere som har prøvd ut taktikk og prosedyrer i anlegg der flerfoldige simulatorer er koblet sammen i én verden, røper Betten.


Kommer til å forandre Forsvaret

F-35 er langt mer teknisk avansert og mer allsidig enn forgjengeren F-16. Det kan bekjempe andre fly og bakkemål, drive elektronisk krigføring, hente inn etterretning og sende og motta data fra andre vennlige styrker. Langtrekkende sensorer gjør at det kan identifisere andre fly lenge før det selv blir oppdaget. Ikke minst skal det kunne finne og nedkjempe luftvernskyts før det selv blir oppdaget.


Pilotene vil få informasjon fra kameraer og sensorer rett inn i hjelmen. Det gir et unikt overblikk over situasjonen. Når de ser ned, vil piloten faktisk se bakken under flyet, ikke innsiden av cockpiten.


– Å fly F-35 er som å ha en liten R2-D2 i baksetet. Piloten behøver ikke bruke så mye oppmerksomhet på å lese av og tolke sensordata. Flyet leser av og fusjonerer sensordata, slik at piloten får et samlet, ferdig bilde av omgivelsene. Og flyet styrer selv sensorene inn mot det som er interessant. Det er et veldig stort fremskritt sammenlignet med F-16, hvor piloten må styre sensorene manuelt, og danne seg et bilde av det han ser, forklarer Betten.


Selv om de første flyene har kommet, har Betten fortsatt mye jobb å se frem til. Frem mot 2025 jobber forskerne videre med å utvikle simuleringsmodeller som skal brukes til å evaluere hvordan vi kan få mest mulig nytte av F-35.


– F-35 vil ikke bare føre til store endringer i Luftforsvaret. Det vil føre til mer samarbeid på tvers av forsvarsgrenene. Dette arbeidet er fortsatt i støpeskjeen sier Betten.


– Flyet kan snakke med skip, bakkestyrker og overvåkingsfly. Dersom en soldat trenger ildstøtte, vil han i fremtiden kunne legge inn en bestilling i datanettverket F-35 er en del av. Ildstøtten kan komme fra en annen avdeling, fra et fly, eller et fartøy. Likeledes kan marinen sende missiler mot mål som er angitt av F-35, eller omvendt. Det er samvirke som er den beste måten å utnytte dette flyet på.

 

Fakta om F-35

Multirolle-kampfly produsert av Lockheed Martin

  • Motor: Pratt & Whitney F135
  • Skyvekraft: 40.000 pund
  • Fart: 1931 km/t med våpenlast
  • Rekkevidde: 2200 km
  • Besetning: 1 person
  • Lengde: 15,5 meter
  • Vingespenn: 10,6 meter
  • Drivstoffkapasitet: 8,4 tonn
  • Nyttelast: over 8 tonn (mer enn 2,5 tonn i intern våpenlast)

Slik skal det brukes

Norge har planlagt å kjøpe 52 F-35-fly som skal erstatte dagens F-16-fly.

4 skal stasjoneres i Arizona og brukes til trening, 48 i Norge.

Hovedbase blir Ørland, med fremskutt base på Evenes. Fra disse to stedene skal F-35 kunne være hvor som helst i landet på få minutter. forsvaret.no/f-35/fakta-om-f35
Kilde: Forsvaret

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt