Hva innebærer det å forsvare landet?
Dette enkle, men samtidig så kompliserte spørsmålet, forsøkte FFIs forskere å besvare på FFI-forum 22. mai.
Tittelen på forumet var «Utvikler vi et totalforsvar tilpasset trusselen og dagens samfunn?». Det nye trusselbildet og hvordan Norge møter truslene sto i sentrum for diskusjonen.
– Hvis vi skal ha en god beredskap militært så kan ikke Forsvaret stå på egne ben. Vi har et sivilt samfunn rundt oss som vil måtte støtte opp under Forsvaret. Vi må ha robusthet i mange samfunnsfunksjoner for at dette skal fungere, sa forskningssjef Jan Ivar Botnan i sin innledning.
Trusselbildet
For trusselbildet vi møter blir tilsynelatende stadig mer komplisert. Nasjoner og grupperinger forsøker å påvirke hverandre gjennom en rekke ulike typer aksjoner og metoder. Samtidig dukker det stadig opp nye, ikke nasjonale aktører som kan true befolkningens sikkerhet.
– Det som bekymrer at er at de som utgjør totalforsvaret ikke har en felles forståelse av trusselbildet. Det sivile må ha kunnskap om hvilke virkemidler vi kan bli utsatt for, og hvordan disse kan bli rettet mot sivil infrastruktur under en krise eller konflikt, sa Botnan.
De to største truslene mot Norge i dag er ifølge Botnan terrorisme med røtter i konfliktene Midtøsten, og Russland, som har betydelig uro på sine grenser, til dels også internt i landet.
Botnan tok for seg flere ikke-militære virkemidler vi kan bli utsatt for å svekke det sivile samfunnets forsvarsevne - blant annet informasjonskrigføring og angrep mot enkeltpersoner med kjemiske, biologiske eller radioaktive stoffer som er vanskelige å oppdage.
– Det er enklere å slå ut en F-35 pilot når han ligger i senga si, enn når han sitter bak spakene, sa Botnan.
Mer om det kan du høre i videocasten øverst i denne saken.
Hvordan møter vi truslene?
Forskningsleder Monica Endregard presenterte resultater fra forskningsprogrammet «Beskyttelse av samfunnet» (BAS). I BAS forsker FFI på hvordan totalforsvaret best kan innrettes for å håndtere kriser. Endregard snakket om kommunikasjon mellom totalforsvarsaktører, forsyningsberedskap og sivil støtte til Forsvaret. Hvordan samarbeider sentrale departementer i kriser, og hvordan foregår samarbeidet på operasjonelt nivå?
– Det har skjedd en stor omveltning i samfunnet siden det nasjonale beredskapssystemet ble etablert. Privat sektor og næringslivets rolle i totalforsvaret har økt. Det får konsekvenser for hvordan vi skal håndtere kriser, mener Endregård.
Øvelse gjør bedre
I høst skal deler av totalforsvaret opp til «eksamen» i forbindelse med den store Nato-øvelsen Trident Juncture og norsk øvingsaktivitet i tilknytning til denne.
– Å etablere samarbeid mellom flere sektorer er krevende, spesielt hvis samarbeidet skal fungere under de utfordrende forhold som vil herske i krig. Forsvaret og det sivile samfunnet må derfor basere sitt beredskapsarbeid på felles, realistiske scenarioer for hvordan kriser og krig i Norge vil kunne arte seg, understreket innledningsvis forskningsdirektør Janet M. Blatny ved FFIs avdeling Totalforsvar.