En radioaktiv forsker i korridoren

Var det noe galt med måleren? Eller var det en helt annen grunn til at det begynte å tikke på et skrivebord på Kjeller?

Hvorfor begynte måleren plutselig å varsle radioaktivitet i gangene på Kjeller? Illustrasjon: Martin Hvattum/ByHands

Under Den kalde krigen var atombomben et sentralt tema. De sovjetiske prøvesprengningene i atmosfæren nær Norge ble fulgt nøye.

Detonasjonen av Tsar-bomben over Novaja Semlja i oktober 1961 var et dystert høydepunkt. Hydrogenbomben var den kraftigste som noen gang er detonert, med tusen ganger mer sprengkraft enn den som ble sluppet over Hiroshima. 

Radioaktivt nedfall var en reell trussel. FFI var sterkt engasjert i måling av nedfall og varsling. Norge ble spisskompetent på området.

En av de mest kompetente var FFI-forskeren Godtfred Barstad. Han jobbet mye med å utvikle pålitelige og hendige målere. De gjorde det mulig for soldater i felt å sjekke lokal radioaktivitet.

Det mest kjente patentet ble den lille, håndholdte Blunk fra 1950. Apparatet var en slags geigerteller i lommeformat. Både Forsvaret og Sivilforsvaret kjøpte inn mange av de i alt tre modellene som ble produsert.

Det knytter seg en historie til Barstads omgang med strålingskilder: En forsker hadde liggende en Blunk – eller muligens en geigerteller – på skrivebordet sitt på Kjeller.

Plutselig begynte den å varsle. Det var altså i ferd med å dukke opp noe radioaktivt like i nærheten av kontoret hans. Så forsvant signalene igjen.

Hva var dette? Kunne det være en feil ved måleren? Nei, der begynte det å tikke på nytt. Forskeren rev opp kontordøra. I korridoren passerte ingen andre enn Godtfred Barstad, nå på vei tilbake fra ærendet han hadde hatt i den andre enden av bygningen. Han hadde nonsjalant stukket en radioaktiv isotop i lomma på lagerfrakken sin.

Tema

FFI 75 år

Hva har vi bidratt med på disse 75 årene?