FFI deltar i millionsatsing på kvanteteknologi
Regjeringen blar nå opp 244 millioner kroner til fire nye norske sentre for kvanteteknologi. For FFI betyr tildelingen både nye hoder og en nøkkelrolle i utviklingen av framtidas supersensorer.
Like før jul ble det klart hvilke fire miljøer som får status som nasjonale sentre for kvanteteknologi. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tok turen til Universitetet i Oslo (UiO) for å slippe nyheten.
Totalt skal 244 millioner kroner fra Forskningsrådet fordeles på fire sentre. Disse sentrene skal drive forskning på kvanteberegninger, kommunikasjon og sensorer. FFI er en sentral partner i satsingen, spesielt knyttet til utvikling av kvantesensorer.
FFI skal samarbeide tett med UiO og SINTEF i «Senter for defekter i halvledere for kvantesensorikk». Her skal forskerne utforske hvordan ørsmå atomære ufullkommenheter i materialer kan utnyttes til å lage sensorer med egenskaper verden aldri har sett maken til.
Passer godt inn
For FFI betyr tildelingen en styrking av fagmiljøet på Kjeller. Allerede ved påsketider planlegger instituttet å sette av en ny forskerstilling dedikert til arbeidet i det nye sentret.
Forskningsleder Gunnar Rustad ved FFIs avdeling Forsvarssystemer legger ikke skjul på at dette er viktig for instituttet.
– Det er svært gledelig å få delta i et av de nye sentrene. Dette passer godt inn i våre planer for utvikling av kvantesensorer for Forsvaret, som vi allerede arbeider med, sier Rustad.
Ikke science fiction
For de fleste høres kvanteteknologi ut som science fiction, men i realiteten handler det om å utnytte de merkelige fysiske lovene som regjerer på atomnivå.
Mens tradisjonell teknologi forholder seg til at ting enten er «av» eller «på», kan kvantepartikler være i flere tilstander samtidig. Dette kalles superposisjon. I tillegg kan partikler være «sammenfiltret», slik at to partikler kan være koblet sammen i en felles tilstand, selv over store avstander. Det er en del misforståelser av hva sammenfiltring innebærer, men prinsippet om at informasjon ikke kan gå fortere enn lyshastigheten ligger fast.
Presis navigasjon
For FFIs forskere er arbeidet med kvantesensorer sentralt.
Slike sensorer kan gjøre det mulig med presis navigasjon uten bruk av for eksempel GPS. Dette er et system som kan blokkeres eller manipuleres i krig, eller ikke er tilgjengelig, for eksempel under vann.
Sensorene kan også være nyttige når en skal spore ubåter eller stealth-fly. De kan blant brukes til å måle ekstremt små endringer i magnetfelt eller tyngdekraft.
Strategisk investering
Tildelingen er en del av regjeringens store satsing «Kvantespranget». Målet er å bruke over 1,1 milliarder kroner på dette feltet de neste fem årene. Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker i en pressemelding at dette ikke bare handler om grunnforskning, men om nasjonal sikkerhet.
– Det dreier seg om å sikre Norge i en tid der teknologisk overlegenhet blir avgjørende. Kvanteteknologi vil utfordre dagens forsvarssystemer. Vi må bygge kompetanse for å møte nye trusler, uttaler Sandvik.
Feiring i miljøene
Nyheten om milliontildelingen ble mottatt med stor begeistring i fagmiljøene. Selv om detaljene har vært skjermet av Forskningsrådet fram til nå, er planleggingen for det videre arbeidet med kvanteteknologi allerede i gang.