Forsvaret nekter å lytte til Hollywood
I virkelighetens verden ville filmheltene John Wick og Dirty Harry ha mistet hørselen for alltid, og det lenge før rulletekstene. Hollywoods versjon rimer dårlig med hvor skadelig lyden av skudd faktisk er. Nå forteller et helt spesielt FFI-hode hvor Forsvarets støygrenser bør gå.
En soldat både må høre godt, og samtidig beskyttes mot lyden fra sine egne våpen. Det samme burde gjelde actionhelter. Jobbene til Dirty Harry og John Wick innebærer dessverre at de er garantert varig yrkesskade i løpet av en arbeidsdag. Sannsynligvis ville de vært så godt som døve i god tid før lunsj.
Make my støy
Politietterforskeren Harry «Make My Day» Callahan, spilt av Clint Eastwood, bruker den smått legendariske revolveren Smith & Wesson Model 29 med .44 Magnum-ammunisjon. Våpenet leverer et bokstavelig talt øredøvende smell, på over 165 desibel ved skytterens øre.
I forskningen omtales lyder som kommer plutselig, og som sannsynligvis er farlige for hørselen, som impulsstøy. I Harrys tilfelle er det ingen tvil om at hvert pang er veldig skadelig, og det ikke bare for hans mange ofre.
Når Keanu Reeves spiller John Wick ville de konstante skuddsalvene hans med 9 mm-pistoler i trange korridorer ha ødelagt hørselen hans permanent i løpet av de første fem minuttene av filmen.
Der filmheltene leverer tørre replikker etter hver skuddveksling, ville ekte utgaver av dem ha opplevd noe ganske annet. De ville ha blitt lammet av invalidiserende tinnitus og akutt hørselstap nokså kjapt. Uten riktig beskyttelse vil grensen for permanent skade i verste fall være nådd etter bare ett eller to skudd med de foretrukne våpnene deres.
En lyttende stuntmann
I Forsvaret smeller det også mye. Her er en likevel fullstendig klar over hva impulsstøy kan føre til. Men hvor skal grensene gå? FFI har sett på saken.
For å finne nøyaktig nivå mellom trygghet og skade, bruker FFI-forskerne nå et svært avansert verktøy: På laben står et kunstig menneske med overfølsomme ører. Det danskutviklede hodet med betegnelsen Gras 45CB er en stuntmann som tåler det meste.
Oppvarmet til 37 grader (for å simulere menneskehud) utstyres hodet med ulike hørselsvern og ørepropper. Det utsettes deretter for sjokkbølger fra virkelige våpen, med lydnivåer helt opp til 183 desibel. Dette er en lydstyrke som ville ha gjort deg døv øyeblikkelig, og sannsynligvis også ført til at du fikk andre helseproblemer.
Målet er å forstå ikke bare hørselstapet, men også hvordan trykket kan forplante seg gjennom kraniet og gi lette hjerneskader. Slike skader omtales i medisinske termer som mTBI.
Anvendelig støy
Målingene fra stunt-hodet i FFIs lab gir danner grunnlag for å følge internasjonale standarder. Med presise data kan Forsvaret gå bort fra forenklede regler. Da kan en vurdere den belastningen som støy over tid faktisk gir.
Gamle, statiske desibel-krav er i så måte et hinder. Forsvaret ønsker at personellet trener realistisk. Inntil nå er grensen for belastning på 130 dB. I så fall kan en i teorien risikere at enkelte våpentyper nesten ikke kan brukes, selv med hørselvern. Hva med å flytte grensen til 140 dB ved øret? Da åpner en for at soldatene kan trene med kraftigere våpen på en lovlig måte, så lenge beskyttelsen er god nok.
For en troppssjef eller skyteleder er det umulig å stå på skytebanen og regne seg fram til hva soldatene skal tåle uten å bli skadet. Vedkommende trenger ferdige anbefalinger, med tabeller som for eksempel sier: «Hvis du bruker disse øreproppene og skyter med dette våpenet, er grensen 200 skudd per dag.»
Soldatens nye budsjett
Slik går det an å lage et «støybudsjett» for hver enkelt soldat, også om han eller hun øver med forskjellige typer våpen i løpet av dagen.
Siden FFIs lyttende stuntmann bidrar til å måle nøyaktig hvordan et hørselvern demper lyden, får avdelingen også vite mer hvilke propper og øreklokker som faktisk holder mål.
Propper i øregangen pluss øreklokker oppå er den fullgode beskyttelsen mot høye smell. Samtidig er denne kombinasjonen lite heldig for en soldat i felt. Grunnen er at den samtidig stenger ute livsviktig kommunikasjon med medsoldater. En må kunne høre en hvisket ordre eller lyden av en drone som nærmer seg, samtidig som de skjøre hårcellene i det indre øret skal tåle sjokkbølgene fra det våpenet de bruker. Dilemmaet er at en for god beskyttelse gjør at soldaten ikke lenger hører en kvist knekke bak seg, mens et for dårlig vern gjør at gjør at hørselen ryker.
FFI-forsker Reza Rahimis nye rapport «Effects of hearing protection devices on speech intelligibility and situational awareness» belyser nettopp dette problemet.
– Det som blir skadet ved veldig høye smell er nettopp hårcellene, forklarer han.
– Og de vokser aldri ut igjen.
Inkonsekvent regi
Skyteglade filmskapere er ofte helt inkonsekvente når de framstiller håndteringen av våpen. Vi får se hvordan Dirty Harry, John Wick og hundrevis av andre hardkokte rollefigurer gir blaffen i beskyttelse når de er i aksjon. Men sjekk når de samme actionheltene et sted i filmen tar et hvileskjær, for å øve seg på skytebanen: Da har nesten alle på seg både øreklokker og vernebriller.
Mer intelligens
For en soldat i felt er hørselen selve livsforsikringen. Utviklingen av nye hørselvern peker bort fra passive propper i øret. Nå handler det om intelligente systemer som filtrerer bort skadelig impulsstøy på mikrosekunder, samtidig som lyden av en fiendtlige droner eller lave kommandoer når gjennom.
Målet for Forsvaret er å trene smartere med våpen, i visshet om at når kruttrøyken har lagt seg skal hørselen til hver enkelt soldat være like god.
John Wick og Dirty Harry står igjen med den uvørne skytestilen sin, og vil bli husket slik inn i evigheten. Vinnerne blir likevel dem som lytter mer til forskningen.
