Nå samarbeider Baltikum og Norden tettere om sikkerhet

Hybride trusler øker

I mange tiår har Nato avskrekket Russland fra åpen militær aggresjon mot alliansens medlemmer. Samtidig er framveksten av hybride angrep stor og økende. Slike angrep er under terskelen for væpnet konflikt, men er likevel en åpenbar trussel. Kinas «uten grenser»-partnerskap med Russland bidrar til et mer komplekst sikkerhetsbilde.

Disse faktorene krever en ny tilnærming til totalforsvaret, preget av økt utveksling av de beste løsningene og et tettere samarbeid på tvers av både sektorer og de enkelte landene.

Målet med seminaret var å se på hvordan de nordiske og baltiske landene kan styrke sin nasjonale og felles motstandskraft mot hybrid innblanding, og også forberede seg bedre på en mulig krigssituasjon.

Mer samarbeid

Seminaret ble åpnet med innlegg fra Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur og statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet. Begge understreket viktigheten av regionalt samarbeid i møte med de nye sikkerhetsutfordringene.

Symptom på bredere konflikt

Den første av to paneldebatter hadde tittelen «Resilience against Hybrid Interference Activities». Deltakerne var analytiker Aleksi Aho fra Hybrid CoE, Tõnu Grünberg, visegeneralsekretær for digital infrastruktur og cybersikkerhet i Estlands justis- og digitaliseringsdepartement og Pål Grøstad fra Forsvarsdepartementet.

I diskusjonen kom det fram at hybridtrusler ofte er symptomer på en bredere konflikt. Totalforsvaret gir en ramme for å møte dette, men det krever en omfattende verktøykasse. God intern sikkerhet og informasjonsdeling ble trukket fram som essensielt.

Ukrainsk lærdom

Deltakerne i panelet understreket også hvor viktig det er å lære fra Ukraina. Her utvikler trusselbildet seg svært raskt, med utstrakt bruk av droner og roboter. Kunstig intelligens og syntetisk biologi kan fungere som trusselmultiplikatorer, men også styrke egen kapasitet.

Mulige områder for mer samarbeid i Norden og Baltikum inkluderer cybersikkerhet, strategisk kommunikasjon, beskyttelse av kritisk infrastruktur, og deling av ressurser.

Alle må med

Det andre panelet på seminaret tok for seg hvordan samfunnet som helhet kan møte utfordringene («Preparedness for war – whole-of-society Approach»). Her deltok Erkki Tori, direktør for nasjonal sikkerhet og forsvarskoordinering ved Estlands regjeringskontor, Janne Känkänen, administrerende direktør for Finlands nasjonale beredskapsforsyningsbyrå og Eirik Øwre Thorshaug, nestleder for offentlige anliggender i Telenor.

Spesielt viktig for Estlands del var trusselen fra Russland, og hvor viktig et totalforsvar da er.

Deltakerne diskuterte behovet for et system der ansvaret er spredt. De så også på samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Å gjøre sikkerhetsreglene mer like i de nordiske landene kan være gunstig. Teknologiens rolle i militære operasjoner og hvor viktig det er å følge med på teknologisk utvikling ble også framhevet.

Panelet understreket hvor avgjørende det er med et system der alle forstår rollen sin i beredskapssituasjoner. Robusthet, sikkerhet for forsyninger og nasjonal beredskap ble diskutert, sammen med behovet for å klargjøre hvem som har ansvar for hva.

Rollen til private bedrifter som eier og driver viktig infrastruktur ble også framhevet. På dette feltet er det viktig med jevnlig dialog og frivillig samarbeid, i tillegg til klare regler. Deltakerne i panelet tok også opp behovet for å ha et marked for sikkerhets- og beredskapsløsninger.

Totalberedskapsmelding inspirerte

Estlands ambassadør til Norge, Piia Mathisen, forteller at ideen til seminaret vokste fram i takt med de norske diskusjonene rundt stortingsmeldingen om totalberedskapen. Meldingen kom i januar i år.

– NB8-regionen (se rammesak) står overfor lignende sikkerhetsutfordringer. Det å dele beste praksis for hvordan vi kan øke samfunnenes motstandskraft mot kriser og krig, styrker vårt kollektive forsvar og krisehåndtering, sa Mathisen.

Å samarbeide med den finske ambassaden om seminaret mener hun var helt naturlig, gitt hvor langt Finland har kommet på dette området.

– Jeg er svært fornøyd med at vi klarte å samle to paneler på høyt nivå med varierte perspektiver og erfaringer. NB8-landene samarbeider allerede tett om mange av temaene som ble tatt opp under seminaret, som for eksempel beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur i Østersjøen og avskrekking av den russiske skyggeflåten. Dagens diskusjoner har gitt ytterligere dybde til det pågående politiske arbeidet, sa hun.

Langvarig finsk erfaring

Finlands ambassadør Teemu Tanner var glad for at Estlands tok initiativet til å arrangere seminaret.

– Finland har flere tiårs erfaring med totalforsvar. I kjernen av et slik forsvar er tilnærmingen om at hele samfunnet må tenke sikkerhet og være forberedt. For å kunne svare på de svært mange truslene vi står overfor i dag, må vi styrke beredskapen og øke det internasjonale samarbeidet, spesielt regionalt, sa han.

Toveisprosess

FFIs forskningsdirektør Janet Blatny var moderator for seminaret. Hun oppsummerte konklusjonene fra de to panelene:

Totalforsvaret er en felles innsats som krever deltakelse fra hele samfunnet. Økt offentlig bevissthet og tilstrekkelig finansiering er nødvendig for å styrke dette.

Skal vi effektivt forsvare verdiene og interessene våre er et samspill mellom de væpnede styrkene og sivilsamfunnet essensielt, basert på gjensidig samarbeid og støtte. I møte med usikkerhet er det viktig å være forberedt på det verste.

Sentrale områder for videre samarbeid kan inkludere cybersikkerhet, strategisk kommunikasjon, beskyttelse av kritisk infrastruktur og felles ressursutnyttelse.

Det å trygge befolkningen, pluss befolkningens forsvarsvilje, er sentralt for å sikre støtte til forsvarsinnsatsen. I paneldiskusjonene er det også blitt pekt på at informasjonsdeling må være en toveisprosess. Å inkludere privat sektor i arbeidet med å finne nye løsninger er avgjørende.

Harmonisering gir pluss

Harmonisering av reguleringer mellom de nordiske og baltiske landene er et mulig forbedringsområde. Oppsummeringen lød slik:

– Ordskiftene i dag peker på at vi har et godt felles utgangspunkt for et sterkt samarbeid innenfor totalforsvaret. Det vil være grunnleggende for å kunne håndtere de nåværende og kommende truslene.