Spermal var norsk napalm
Et overskuddsprodukt fra hvalfangsten fanget forskernes interesse.
Et kuriøst og mye omtalt produkt i FFI-historien oppsto i 50-årene: Forskerne utviklet en norsk variant av napalm. Vi kjenner napalm som et fryktelig våpen fra Vietnamkrigen. Det har festet seg i kulturen, i form av pressebildet av de løpende nakne barna i en vietnamesisk landsby fra 1972. I «Apokalypse nå» (1979) har oberst Kilgore filmens mest skremmende replikk: «I love the smell of napalm in the morning».
Napalm er en brennbar gelé. Brannbomber med napalm ble første gang brukt under invasjonen i Normandie, og siden av USA under både Koreakrigen og i Vietnam. Mange land har fortsatt slike våpen, til tross for at de er svært kontroversielle. Ved FFI ble det framstilt en norsk variant av napalm, kalt spermal.
Historien er slik: I Norge blir militært materiell utsatt for mye kulde. Tidlig i 1950-årene ble forskerne utfordret til å utvikle en kuldebestandig bensinfortykker. Napalm er nettopp dét: geléaktig, fortykket bensin.
Amerikansk napalm var basert på kokosnøttolje – derav ordspillet på «palme». Men napalm stivnet og ble uoppløselig i bensin allerede når gradestokken krøp under 15 varmegrader. Derfor ville stoffet være stort sett ubrukelig under norske forhold.
Hvalolje tålte kulden
På denne tida var hvalfangsten en stor næring. Kjemikerne ved FFI oppdaget at de kunne bruke et råmateriale fra hvalolje: spermsyre. Denne syren overgikk napalm. Den kunne oppløses i bensin ned til null grader. Dessuten tålte den å lagres i halvannet år, mens napalm ble forringet etter bare seks måneder. Den nye, syrebaserte bensinfortykkeren fikk navnet spermal.
Etter mange forsøk med flammekastere og flybomber bygget FFI en forsøksfabrikk. Der ble det etter hvert produsert 100 tonn spermal. Håpet var å eksportere produktet, da under navnet «Northick».
Den norske napalmen ble brukt under øvelser, til å simulere kjernefysiske eksplosjoner, og til forsøk med Penguin. Spermalen ga det varme punktet som missilene skulle finne og styre mot. Trass mye markedsføring overfor Norges allierte var det ingen interesse for produktet. Hele lagerbeholdningen av det som var blitt «Northick II» ble overlatt til Sivilforsvaret i 1960, der stoffet skulle simulere kjernefysiske eksplosjoner. Spermal ble siden brukt som stabil varmekilde ved testing av Penguin-søkeren.
Hybelhuset tok fyr
Det hører med til historien at eksperimentering med spermal kunne gå riktig galt. På 50-tallet jobbet nemlig FFI også med flammekastere og brannbomber. I det første forsøket med flammekasteren var det ingen som turte å holde i slangen, så den ble surret fast til en bukk. Det gikk galt. Bukken veltet og stoffet antente gavlveggen i FFIs eget hybelhus. Det neste skuddet gikk gjennom trærne ved siden av. Det traff veggen i flyfabrikkens materiellbygg, som var under oppføring.