Undersjøisk sprengingsfelt i Ofoten vil vere trygt
Forsvarets planlagde øvingsfelt for sprengingar under vatn i Ofotfjorden vil vere trygt for naturen rundt, seier ei ny vurdering frå FFI.
Det spesielle ved det komande sprengingsfeltet i Ofoten er at det ligg under sjøoverflata. Området ligg ved Ramsund i Ofotfjorden. Området ligg midt mellom Narvik og Harstad, nokre kilometer frå Evenes flyplass.
Forsvaret har hatt hand om området i lang tid: Ramsund orlogsstasjon er ein av sjøforsvarets viktige basar i Nord-Norge. Stasjonen blei etablert allereie i 1913.
Planen for det undersjøiske feltet er at det skal bli ein permanent stad for øvingar, i tillegg til dei landbaserte skytefelta som alt ligg her.
Krev realistisk trening
Utgangspunktet for det heile er at Forsvaret er avhengig av å utdanne personell som kan handtere og uskadeleggjere eksplosiv til sjøs. Dette krev regelmessig trening med ekte sprengstoff, og under realistiske forhold.
På oppdrag frå Forsvarsbygg har sjefsforskar Petter Helgevold Kvadsheim ved FFI utarbeidd eit omfattande fagleg underlag for miljøeffektar som kan oppstå på grunn av feltet. Målet har vore å vurdere følgene for sjøfugl, fisk, kval og sel i området, inkludert eit lakseoppdrettsanlegg nokre kilometer unna.
– Det er snakk om eit øvingsområde der det skal sprengast nokså små ladningar, men fleire gonger, forklarar Kvadsheim.
Sjølve øvingsfeltet er på berre nokre få hundre kvadratmeter, på mellom fem og ti meters djup.
Planen tek utgangspunkt i detonasjonar av øvingsladningar, på inntil 10 kg TNT, fleire gonger om dagen. Ein vil øve opptil 50–70 gonger i året. Dessutan vil det bli gjort ei til tre storsprengingar i året, med kraft tilsvarande 140 kg TNT.
Gardin mot trykkbølger
Kva skjer når ein sprengladning detonerer under vatn?
Det blir då skapt ei kraftig trykkbølge. Den forplantar seg raskt og med stor kraft over lange avstandar. Det krevst gode tiltak for at dette skal ha så liten effekt som råd på havmiljøet rundt.
I FFI-vurderinga går det fram at kombinasjonen av to løysingar i stor grad vil hindre skadeverknader for fisk, sjøpattedyr og fugl.
Det eine tiltaket er ein molo som er bygd i vinkel, det andre er ei boblegardin. Kvadsheim forklarar kva ei slik gardin gjer:
– I opninga til området skal det leggast perforerte slangar tilkopla trykkluft. Når lufta blir skrudd på, dannar det seg ein vegg av stigande luftbobler. Fordi luft kan komprimerast, vil denne boblegardina absorbere og reflektere energien. Dette dempar trykket veldig effektivt.
Kunnskap frå Vestlandet
Dette er ikkje det første undersjøiske sprengingsfeltet i Noreg. FFI har støtta seg på omfattande og empirisk kunnskap frå eit felt ved Korsnes fort ved innseglinga til Bergen, og har her kartlagt kvar tolegrensene går for oppdrettsfisk.
Kvadsheim fortel at dei har gjort både kliniske observasjonar og gjort videoopptak. Det er utført både stressanalysar og vevsprøver av laks under reelle sprengingar.
– Dermed fekk vi dokumentert at så lenge trykkbølga blir halden under 180 desibel såkalla spisstrykk, blir ikkje fisken utsett for nokon risiko. Det oppstår verken varige skadar, stressreaksjonar eller redusert fôropptak, seier forskaren.
Tydelege råd
Like ved det planlagde feltet i Ofoten er det vårgyteområde for kysttorsken. Ein veit også at truga sjøfuglartar hekkar i området.
– Difor har vi levert ei liste med konkrete råd om korleis feltet skal forvaltast. Mellom anna tilrår vi at boblegardina alltid må aktiverast ved store sprengingar. Den bør også brukast på mindre ladningar, i den sårbare gyte- og hekkeperioden, for å minimere skadesona. Dessutan skal sona overvakast frå overflata. Detonasjonar må utsettast dersom sjøfugl eller havpattedyr blir oppdaga i nærleiken.
Petter Helgevold Kvadsheim seier det er viktig å vere open om både planar og konsekvensar for det komande sprengingsfeltet i nord.
– Den typen øvingar Forsvaret skal drive med her er viktig for nasjonal tryggleik. Samstundes er det avgjerande å verne naturressursane rundt. Difor meiner både Forsvarsbygg og FFI at det er rett å fortelje opent om dette, avsluttar forskaren.