Derfor bør du behandle KI som en innsiderisiko

Språkmodeller blir stadig smartere og kraftigere. De brukes i alt fra hverdagsoppgaver til kritiske samfunnsfunksjoner. Hvordan kan vi teste og evaluere at teknologien er trygg?

Lytt til episoden:

Har du hørt historien om da mer enn 1000 KI-agenter konspirerte og samarbeidet for å lure menneskene som hadde skapt dem?

10. november arrangerte  FFI en frokost om sikkerhet i kunstig intelligens og språkmodeller. Der snakket forskerne Håvard Tveit Ihle og Johan Vik Mathisen om den såkalte Hugging Face hendelsen, om hvordan språkmodeller funkerer og trenes og ikke minst: hvordan kan vi teste og evaluere at teknologien er trygg.

KI-agenter og språkmodeller er så nyttige at vi ikke kan unnlate å bruke dem. Men hvordan kan Forsvaret og samfunnskritiske virksomheter trygt bruke språkmodeller, når de samme modellene kan lyve, lure oss, skjule sine hensikter og hallusinere?

I dagens episode av Ugradert kan du høre begge foredragene fra frokosten og spørsmålsrunden etterpå.

Gir råd til virksomheter som vil bruke KI-agenter

Under frokosten presenterte forskerne en rapport som publiseres i løpet av høsten. Du kan lese et sammendrag av rapporten allerede nå:

Forskernes anbaefalinger

Virksomheter som tar i bruk LLM-baserte løsninger bør:

  • gjennomføre en konkret risiko- og trusselvurdering for bruksområdet, og gjøre vurdering av tiltak basert på det.
  • teste modell og applikasjon mot relevante sårbarheter før produksjonssetting og ved vesentlige endringer
  • behandle agenten som en innsidetrussel og legge til grunn at feil eller kompromittering kan skje
  • følge prinsippet om minste handlerom og gi agenter bare de dataene, verktøyene og rettighetene som er nødvendige
  • begrense autonomi og kreve menneskelig kontroll der konsekvensene av feil eller uønskede handlinger er store. Dette må kombineres med andre tiltak.
  • benytte flere uavhengige sikkerhetsmekanismer, blant annet tilgangskontroll, isolasjon, informasjonsflytkontroll og guardrails
  • vurdere sikkerheten på nytt når bruksområdet utvides, slik at en løsning ikke gradvis tas i bruk til nye formål uten at risikoen vurderes på nytt.