I dag fyller FFI 80 år

Ruud er stolt av hvordan FFIs har bidratt til å etablere norsk industri de siste 80 årene, blant annet gjennom missilteknologi og romteknologi.

– Vår jobb er å ligge i forkant og tenke lang frem. Når teknologi modnes og Forsvaret begynner å etterspørre eller få bruk for den, da er vi klare, vi har allerede kompetanse på det og kan bidra. Vi er på mange måter forsvarets historie på det området, sier Ruud.

Vitenskapelig motstand

Det var en dristig tanke som ble født i 1941. Mens krigen raste, innså kjemiprofessor og motstandsmann Leif Tronstad at Norge manglet noe avgjørende: et organisert apparat for militær forskning. Han samlet en gruppe på rundt 40 norske forskere og ingeniører i britiske krigslaboratorier. De samlet seg under paraplyen FOTU, forløperen til FFI.

En helt nødvendig jobb

Da Stortinget enstemmig vedtok å opprette FFI denne aprildagen for 80 år siden, var det i erkjennelsen av at forskning og vitenskap var helt nødvendig for å kunne ha et moderne forsvar. Tronstad selv fikk dessverre aldri se fruktene av sitt arbeid. Han ble drept i kamp mot norske nazister på tampen av krigen.

Smugling av datamaskiner, «loddedamer» og internett-pionerer er deler av FFIs historie, som er preget av både dristige tanker og kreativitet i praksis. Da instituttet skaffet seg sin første digitale datamaskin, Frederic, ble den faktisk smuglet inn i landet som diplomatpost for å unngå tunge avgifter. Dette var en av Europas kraftigste maskiner i sin tid, med 2000 vakuumrør og med en overskuddsvarme som i teorien kunne ha varmet opp et helt bygg.

Utover 60-tallet krevde utviklingen av det banebrytende Penguin-missilet en massiv arbeidsinnsats. Bemanningen inkluderte egne «loddedamer», flinke folk som møysommelig satte sammen de kompliserte kretsene som trengtes i våpenet.

Først på nett

I 1973 var Kjeller det aller første stedet utenfor USA som ble koblet til Arpanet – selve forløperen til internett, gjennom en forbindelse mellom NORSAR og tilsvarende senter i USA. Norge slo britene med skarve 20 minutter i kampen om å bli den første internasjonale noden. FFIs folk var helt sentrale for at dette kunne skje, blant annet grunnet nær kontakt med Arpanet-grunnleggerne.

Mars og missiler

FFI har aldri bare forsket bak lukkede dører. Instituttet har vært en motor for norsk industri, et fenomen ofte omtalt som trekantsamarbeidet mellom FFI, Forsvaret og industrien. Suksessene med først Terne, så Penguin og senere Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM), har omdannet selskaper som Kongsberg fra mekaniske verksteder til globale høyteknologiske giganter. I dag strekker FFI-kompetansen seg helt til Mars, hvor georadaren Rimfax leter etter vann under overflaten på den røde planeten.

Bredere enn noen gang

FFI har ikke tenkt å hvile på noen laurbær. Instituttets jobb er fortsatt først og fremst å lyse opp framtida. I en tid preget av raske teknologiskifter og nye trusselbilder, er rollen som teknologispeider viktigere enn noen gang. Forskerne ser hvordan kunstig intelligens, 3D-printing i felt og autonome dronesvermer vil revolusjonere måten en må forsvare seg på. FFIs rundt 700 forskere representerer også et mye bredere vitenskapsfelt enn noen gang, med både antropologer, økonomer, terrorforskere og eksperter på kvantefysikk og cybersikkerhet. Det er også tett samarbeid innenfor både Nato og EU. Slik kan FFI fortsette å levere den kunnskapen som sørger for at Norge beholder det teknologiske forspranget sitt.

80 år til

– Denne dagen gir en flott anledning til å takke alle her for innsatsen de legger ned hver dag i laben, på tokt og foran skjermene, og all støtten internt som bidrar så sterkt, sier administrerende direktør Kenneth Ruud. 

– Sammen skal vi fortsette å levere kunnskap for et sikkert samfunn i minst 80 år til. Gratulerer med dagen!