Jubileumspodkast del 4: Radiolinjene revolusjonerte norsk telefoni
FFI-forskernes arbeid med radar under krigen førte til at norsk telekommunikasjon bokstavelig talt kom opp av grøfta. Hva er radiolinjer – og hva var FFIs radiolinjeprosjekt?
Det var en av de viktigste utfordringene etter krigen: Det norske telefonnettet, og spesielt rikstelefon, hadde altfor liten kapasitet.
For oss som lever med teleteknologien i 2021 er det nesten ikke til å forstå hva som krevdes for å få til én enkelt telefonsamtale mellom for eksempel Oslo og Bergen for 75 år siden. Du kunne ikke bare slå nummeret.
I 1946 måtte samtalen bestilles i god tid i forveien. Den kostet utrolig mye. Det var likevel ingen garanti for lydkvaliteten, som kunne være veldig dårlig.
Forbindelsen kunne bli brutt. Forsvaret slet med de samme utfordringene. Det var ikke mulig for mange å snakke sammen samtidig. Telekommunikasjonen i Norge var rett og slett elendig, både for de militære og sivilsamfunnet.
Radiolinjeprosjektet handlet om oppbyggingen av det nye telefonnettet i Norge, basert på noe helt annet enn kobberledninger fra telefon til telefon.
En drivende kraft bak var FFIs avdeling for radar i Bergen, med den fargerike Helmer Dahl som en drivende kraft. Hans idé var å utnytte radiobølger med høy frekvens til telefonsamband. FFI-forskerne så at radiolinjesamband hadde meget gode forutsetninger i Norge, med alle fjelltoppene våre. De var rett og slett naturlige sendetårn.
I denne podkasten forteller FFIs Jan Olav Langseth hvordan denne forskningen kom i stand, og hva den førte til.
