På tur og oppdrag i kulde – erfaring fra langtur og forskning på soldater

Bengt-Are Barstad har tilbrakt seks sammenhengende år ute i norsk natur som en del av prosjektet «2000 dager ute». Hva lærer man av å leve utendørs så lenge, og hva er likt og hva er ulikt mellom langvarig tur og militære oppdrag i kulde?

Mann ligger på isen og holder en svær ørret foran seg.
SEKS ÅR UTE: Bengt-Are Barstad har bodd ute i norsk natur i seks år. Selvfanget ørret var et viktig tilskudd til kosten. (FOTO: Bengt-Are Barstad)

11. februar 2020 la Bengt-Are Barstad ut på tur fra Tomtvatnet nord i Trøndelag med pulk og fire huskyer.  Turen var først planlagt å vare i 1000 dager. Det ble mer. I fjor sommer feiret han milepælen 2000-dager på tur, ved å forlenge prosjektet slik at det til slutt ble seks hele år ute i norsk natur.

– Målet med prosjektet var ikke å gå lengst mulig, men å bli godt kjent med naturen gjennom jakt, fiske og lange opphold i de samme områdene, forteller Barstad.

Lytt til episoden:

100 vs. 2192 dager ute

Seniorforsker og fysiolog ved FFI, Julie Renberg, har i flere år forsket på hvordan soldater presterer under fysisk belastning, blant annet under vinterøvelser og feltstudier. Hun har også vært involvert i øvelsen FAM100, der 13 soldater fra Fjernoppklaringseskadronen i fjor vinter gjennomførte en 100-dagers øvelse. Øvelsen er en del av et forskningsprosjekt som ser på hvordan ekstreme påkjenninger påvirker menneskekroppen og soldaters evne til å yte over tid.

Barstad mener det er mer forskjeller enn likheter mellom det han har gjort og det FAM100-soldatene har vært med på.

– Det disse soldatene har vært gjennom er på mange måter mye tøffere enn det jeg har gjort. Jeg har ikke hatt noen oppdrag å løse, jeg har ikke hatt behov for å holde meg skjult – og jeg tviler på at jeg hadde holdt ut i 100 dager på den maten disse soldatene har spist, ler Barstad.

Uten mat og drikke

Hva spiser man egentlig på tur eller under  vinterøvelser og hva skjer når energiinntaket blir for lavt?

– Jeg lærte på den harde måten på min 100-dagers tur i forkant av 2000-dagersprosjektet. Da gikk jeg fra Gutulia til Tomtvatnet. Da erfarte jeg at å leve på et karbohydratrikt kosthold fungerte dårlig. Det ble for lite fett, og jeg mistet mye kroppsvekt på turen, forteller Barstad.

– I feltstudiene våre ser vi ofte at soldater havner i et betydelig energiunderskudd under fysisk krevende vinterøvelser. Hvis dette varer over tid, må kroppen tære på egne reserver, både fett og også muskelmasse, som igjen kan svekke den fysiske prestasjonen, sier Renberg.

Hun forteller at standarden i Forsvaret er tre feltrasjoner på et døgn, noe som tilsvarer i underkant av 4000 kalorier.

– De som deltok på FAM100 hadde i tillegg med seg smør, olje og ost som de kunne spe på med, samt en god del sjokolade og snacks. Til sammen hadde de dermed et mer fettholdig kosthold enn hva en vanlig feltrasjon byr på, sier Renberg.

Mann ligger i lyngen med seks flotte røyer foran seg.
FERSK MAT: I motsetning til soldater på øvelse, hadde Bengt-Are god tid til å fange fersk fisk på turen. (FOTO: Bengt-Are Barstad)

Ull er gull

Både Barstad og Renberg trekker fram bruken av ull som en viktig faktor for å holde seg varm og tørr vinterstid.

– Etter den første vinteren ute, gikk jeg over til kun å bruke ullplagg under skallbekledningen – lag på lag på lag, forteller Barstad. Fryse på fingrene gjør han sjelden. Selv i mange minusgrader bruker han bare fingervanter.

– Jeg må ofte bruke fingrene til alt fra å løsne karabinkroker på hundene til å åpne og lukke ting. Derfor har jeg vent meg til å gå uten hansker selv når det er veldig kaldt ute, sier Barstad. Han mener trikset er å ha noe som varmer rundt håndleddene. Flere lag med buff rundt halsen, mener han også bidrar til å holde på varmen.

Renberg advarer imidlertid mot å «prøve dette hjemme». – Bare fingre er ikke noe vi anbefaler i veldig lave temperaturer. Frostskader kan raskt oppstå, spesielt om man for eksempel tar på metall, sier Renberg.

Mann fyrer bål.
LAG PÅ LAG: Etter den første vinteren ute, endret Barstad en del på utrustningen. Blant annet bruker han bare ull under skallbekledningen. Lag på lag alt etter hvor kaldt det er. (FOTO: Bengt-Are Barstad)

Friluftsliv er viktig for totalforsvaret

2026 er Totalforsvarsåret. Rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er at man skal klare seg selv i sju dager.

Her er både Barstad og Renberg samstemte i at det norske friluftslivet er viktig for landets beredskap og utholdenhet i en krise. Mange har tilgang på utstyr som primus, soveposer, telt, samt kompetanse og erfaring i å bo ute, fyre bål og generelt klare seg selv – også i den kalde årstiden.

– Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det samme som meg, men folk kan gjerne utfordre seg selv på å være lenge ute i naturen. 100 dager er ekstremt, men en måneds tid kan man prøve seg på, avslutter Barstad. 

Bengt-Are Barstad (til venstre) og Julie Renberg.
Bengt-Are Barstad har bodd ute i naturen i 2192 dager - eller nøyaktig 6 år. Seniorforsker Julie Renberg har forsket flere tusen dager på hvordan soldater presterer under fysisk belastning under øvelser og i feltstudier. (FOTO: Anders Fehn, FFI)