Skip Navigation LinksEt-sikrere-samfunn-gjennom-mat

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / Bokmål / Aktuelt / Et sikrere samfunn gjennom mat
Aktuelt

​​Professor i matsikkerhet, Tim Lang, var klar i talen under gårdagens matsikkerhetskonferanse. - Dere må endre matvanene deres, sa matpolitikkeksperten fra talerstolen. Foto: FFI.

Et sikrere samfunn gjennom mat
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
19.09.2014
Linje
Hva betyr mat og vann for samfunnets sikkerhet? Det ville FFI belyse under sin første konferanse om matsikkerhet.
– Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten, innledet Janet Blatny, sjef for avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet ved FFI.
 
Matsikkerhet som del av samfunnssikkerheten var hovedtema under FFIs konferanse ”Norsk matproduksjon og matforsyning – er vi forberedt på tøffere tider” i Oslo 18. september.
 
Begrepet samfunnssikkerhet er nettopp definert som evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og sikre borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger.
 
– Arbeid med samfunnssikkerhet inkluderer derfor også å se på hvilke faktorer som kan påvirke den globale matsituasjonen.  Dette inkluderer blant annet klimaendringer, befolkningsvekst, spisevaner, epidemier, miljøkatastrofer og press på naturressurser. En god global matpolitikk er også god sikkerhetspolitikk, understreket Blatny.
  

Vi blir mange å mette

I løpet av 40 år vil verdens befolkning ha passert ni milliarder, og FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) har beregnet at matproduksjonen da må økes med 70 prosent.
 
Utgangspunktet for dette regnestykket er ikke alle enige i.
 
Tim Lang, professor i matpolicy ved Centre for Food Policy, City University London, sto for hovedinnlegget på konferansen. Han understreket problemet verden står overfor dersom alle de ni milliardene tror de kan spise som nordmenn.
 
– Å spise som en nordmann er en katastrofe. Det er galskap å ha en policy som sier at matforbruket skal gå opp med 70 prosent innen 40 år, åpnet Lang.

 
 Jeg har kommet hit fordi Norge er et lite, men ressurssterkt land, og dere har et overforbruk. Jeg vil se dere i øynene når jeg snakker om dette. Spesielt når ministre hører på, sa han og rettet blikket mot fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
 

Bærekraftige spisevaner

Lang talte for en bærekraftig diett. Matsystemet er i krise, mener han, og det innebærer at vi spiser for mye og feil type mat. Mat er for billig, og blir ikke verdsatt nok. Vi spiser for mye kjøtt og for lite planter. Derfor produseres det også for mye kjøtt og meieriprodukter.
 
Løsningene på dette problemet er komplekse, men de begynner med konsumentene og politikernes innstilling til matpolitikk.
 
– Jeg vil at dere i Norge skal endre matvanene deres, som vi også må i Storbritannia, til å bli mer bærekraftige. Bærekraftig mat er hovedveien til matsikkerhet, talte Lang.
 

Kjøtt er mye vann

Vann er et annet problem. Er det ett tema som kommer til å skape en virkelig krise i verden, er det vannmangel, mener Lang.
 
Når du spiser en burger er det 2500 liter vann du spiser. Kjøtt og meieriprodukter er dårlig vannhåndtering og dårlig helse. Dette utfordrer jo de dominerende produsentenes syn på matsikkerhet. Et syn som har gjort Norge og Storbritannia rike. Det er politikernes oppgave å endre dette synet. Statsråd, du må endre din tittel fra å være «fiskeriminister» til å bli «minister for fisk og vannplanter», oppfordret Lang.
 
Norge er den nest største eksportør av sjømat i verden, og i 2010 ble det eksportert om lag 2,6 millioner tonn sjømat til mer enn 150 land.
 
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker talte etter Lang, men ga ikke noe svar på hans oppfordringer om å satse mer på planter også i havet. Hun understreket hvordan sikkerhetspolitisk uro fører til usikkerhet for norsk fiskerieksport. Det har som kjent de siste årene blitt vanskeligere å eksportere laks til Kina, og nå til Russland.
 
– Det er store skjær i sjøen hva gjelder handel, sa statsråden.
© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt