Skip Navigation LinksOfte-stilte-spørsmål-om-sikkerhetsklarering

Du er her: Skip Navigation Linksffi.no / no / Karriere / Om sikkerhetsklarering / Ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklarering
Ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklarering
Skriv ut
Tips venn
Facebook
Twitter
15.03.2016
Linje

Generelt om sikkerhetsklarering

Hva er en sikkerhetsklarering?
En sikkerhetsklarering er en avgjørelse om at en person kan gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Klarering gis for graderingsnivåene KONFIDENSIELT/HEMMELIG/STRENGT HEMMELIG. Ved NATO-klareringer er graderingsnivåene NATO CONFIDENTIAL/NATO SECRET/COSMIC TOP SECRET.

 

Hvem har behov for en sikkerhetsklarering?
Personer som skal jobbe med sikkerhetsgradert informasjon, eksempelvis ledere og saksbehandlere i Forsvaret og i enkelte andre offentlige virksomheter, trenger sikkerhetsklarering. Også andre yrkesgrupper, som for eksempel vaktpersonell ved disse stedene. I Forsvaret blir også et betydelig antall vernepliktige sikkerhetsklarert.

 

Hvorfor er det nødvendig å sikkerhetsklarere personer?
Opplysninger av betydning for Norges sikkerhet må beskyttes. Personer som gis den tillit det er å få tilgang til denne type opplysninger må være til å stole på. Gjennom sikkerhetsklarering innhentes opplysninger og det foretas vurderinger av personens pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 21 første ledd.

 

Hvordan kan jeg bli sikkerhetsklarert?
Du kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert. Dersom du ansettes i et departement eller i en offentlig etat hvor du kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, kan departementet/etaten anmode om å få deg sikkerhetsklarert. Dersom du er ansatt i en bedrift og bedriften din får et gradert oppdrag for en offentlig virksomhet, så er det den offentlige virksomheten som har ansvaret for å få personellet (som skal utføre oppdraget) sikkerhetsklarert.

 

Hvor lenge varer en sikkerhetsklarering?
En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i fem år. Er det ved utløp av femårsperioden fortsatt behov for at du gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, vil din arbeidsgiver iverksette prosessen for å få deg re-klarert.

 

Jeg har tidligere blitt klarert, hvordan vet jeg om klareringen fortsatt er gyldig?
Dersom du har behov for klarering, vil det bli anmodet om dette for deg. Dersom du er usikker på om din klarering fortsatt er gyldig, kan du ta kontakt med din tidligere arbeidsgiver.

 

Kan jeg få klareringsbeviset tilsendt?
Nei. Klareringsbeviset oppbevares der du sist ble autorisert, og ved behov for klareringsbevis i ny jobb, vil din nye autorisasjonsansvarlige (leder) be om å få dette oversendt fra tidligere autorisasjonsansvarlig (leder).

 

Jeg har norsk sikkerhetsklarering, betyr dette at jeg også har klarering for behandling av sikkerhetsgradert NATO-informasjon?
Nei. Klarering for tilgang til NATO-informasjon gis som en separat avgjørelse. Avgjørelsen baserer seg imidlertid i hovedsak på samme informasjon og vurderingskriterier som de nasjonale klareringer. På lik linje med nasjonal klarering, må det anmodes om NATO-klarering.

 

Det er anmodet om sikkerhetsklarering av meg. Hvordan kan jeg få vite status i klareringssaken?
Ta kontakt med HR-enheten.

 

Hvor lang er saksbehandlingstiden?
Normalt vil saksbehandlingstiden være mellom to og tre måneder. Klarering av utenlandske statsborgere vil erfaringsmessig ta lenger tid. Lengre saksbehandlingstid kan også forekomme avhengig klareringsmyndighetenes kapasitet, sakens kompleksitet og om informasjon må innhentes fra andre land.

 

Hvordan får jeg beskjed om utfallet av klareringssaken?
Blir du gitt klarering gis underretning til den virksomhet som har anmodet om å få deg klarert. Du vil få melding om dette fra HR-enheten. Får saken et negativt utfall vil du motta skriftlig underretning om dette i registrert/rekommandert postsending.

 

Hva er jeg pliktig til å melde fra om som sikkerhetsklarert?
Som sikkerhetsklarert plikter du å holde dine direkte overordnede orientert om egne forhold av betydning for sikkerheten. Endringer vedrørende de opplysninger du har gitt på personopplysningsblanketten er relevant i denne sammenheng. Eksempler kan typisk være at du: Er under etterforskning for en straffbar handling, har kommet i en endret økonomisk situasjon, har fått psykiske eller rusrelaterte problemer, har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap eller vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner. Denne plikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si fra du har signert personopplysningsblanketten.
 

Om straffbare forhold

Skal jeg opplyse om alle straffbare forhold, selv de som er ”foreldet”?
Ja, det må du. Foreldelsesfristen som er vanlig ved utlevering av politiattest eller utvidet politiattest gjelder ikke i saker om sikkerhetsklarering. Opplysninger om dine tidligere straffbare forhold, forelegg, bøter og forhold du er anmeldt for, vil være relevante i saken.

 

Jeg har fått opplyst av politiet at det ikke er noe på mitt rulleblad, trenger jeg å føre opp noe når det gjelder straffbare forhold da?
Ja, se svaret ovenfor.

 

Vil enhver negativ opplysning om meg, for eksempel et straffbart forhold, medføre at jeg ikke får sikkerhetsklarering?
Nei, en klareringsavgjørelse fattes på bakgrunn av en helthetsvurdering. Et hvert straffbart forhold vil derfor ikke nødvendigvis føre til en negativ avgjørelse.
 

Om utenlandske statsborgere

Jeg er utenlandsk statsborger, eller har dobbelt statsborgerskap (hvorav det ene er norsk), kan jeg få sikkerhetsklarering? 
En utenlandsk statsborger, eller person med dobbelt statsborgerskap, kan gis sikkerhetsklarering etter en vurdering av landets/landenes sikkerhetsmessige betydning og vedkommendes tilknytning til disse, jf. Sikkerhetsloven § 22.

 

Jeg er (eller har vært) utenlandsk statsborger. Hvilke opplysninger i forbindelse med dette må jeg fylle ut i personopplysningsblanketten?
Du må fylle ut nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, samt dato for når disse er inngått og evt. opphørt. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.
 

Om utenlandsopphold

Hva oppgir jeg i personopplysningsblanketten når jeg har bodd i utlandet?
Du må oppgi eksakt bostedsadresse (gatenavn og gatenummer, postnummer/zipode, by og land). Du må også oppgi nøyaktig periode for utenlandsoppholdet. Eks: fra 05/2001 til 12/2009. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.
 

Personopplysningsblanketten

Hvor får man tak i personopplysningsblanketten?
https://www.nsm.stat.no/publikasjoner/skjemaer/
Her finner du personopplysningsblanketten med veiledning, i tillegg samtykkeskjema som du må legge ved dersom du og/eller partner/samboer/ektefelle har hatt langvarig opphold i USA, Canada, Danmark, Island, Slovenia eller Nederland.

 

Hvordan skal man fylle ut blanketten?
Personopplysningsblanketten skal skrives ut på papir og fylles ut for hånd. Husk å fylle ut navn og fødselsnummer øverst på alle sidene. Det er viktig at du leser veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten før du fyller ut blanketten.

 

Personopplysningsblanketten inneholder en rekke personlige spørsmål, må jeg virkelig svare på disse?
Alle spørsmål på blanketten er relevante for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet, og må besvares. Unnlatelse av å gi fullstendige opplysninger eller forsøk på å skjule faktiske forhold vil være negativt ved vurderingen av om du kan gis sikkerhetsklarering.

 

Hvordan beskyttes de personopplysningene jeg gir på blanketten?
Bare personell som behandler din klareringssak vil få tilgang til opplysningene. I tillegg vil de være tilgjengelige for dine direkte foresatte. Blanketten oppbevares separat fra andre dokumenter og sikres i godkjent arkiv. Behandles opplysningene elektronisk skal informasjonssystemet være sikkerhetsgodkjent, og innrettet slik at opplysningene kun er tilgjengelig for de ovennevnte personer.
 

Om klareringsprosessen

Jeg har fått brev om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har foretatt en kredittsjekk av meg, hvorfor?
Dersom du har fylt ut en personopplysningsblankett er det NSM som foretar en personkontroll av deg, uavhengig av hvem som er din klareringsmyndighet. Denne personkontrollen innebærer bl.a. kontroll av kredittopplysningsregistre.
 
Hvem inngår i personkontrollen?
For klarering for STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET innhentes det opplysninger for hovedpersonen (personen det er anmodet om sikkerhetsklarering for) og alle nærstående personer. For klarering for HEMMELIG innhentes det opplysninger for hovedpersonen og nåværende ektefelle/ samboer. For klarering for KONFIDENSIELT innhentes det opplysninger kun for hovedpersonen. I særlige tilfeller kan nærstående personer undersøkes på alle klareringsnivå. Se personellsikkerhetsforskriften § 3-2.

 

Hva er nærstående personer?
Nærstående personer er ektefelle, partner, samboer (herunder tidligere ektefelle, partner eller samboer de siste tre år), forelder til felles barn, barn (herunder ste-, adoptiv- eller fosterbarn), foreldre (herunder ste-, adoptiv- eller fosterforeldre) og søsken (herunder ste-, adoptiv-, foster- eller halvsøsken). Se personellsikkerhetsforskriften §1-2 punkt 5.

 

Hvilke opplysninger blir innhentet i forbindelse med sikkerhetsklarering?
Det vil bli innhentet opplysninger om deg fra en rekke registre. Folkeregisteret, registre hos politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), NSMs eget register og private kredittopplysningsregistre inngår. I tillegg kan andre offentlige myndigheter, oppgitte referanser og tidligere arbeidssteder bli kontaktet. Har du oppholdt deg i utlandet utover en viss tidsperiode vil opplysninger kunne bli innhentet fra tilsvarende registre i aktuelle land. Se personellsikkerhetsforskriften § 3-4.
Det kan også innhentes opplysninger om personer i din nærmeste familie. Dette skjer normalt bare dersom du skal klareres for en høyere grad enn KONFIDENSIELT. Se personellsikkerhetsforskriftens § 3-2.

 

Kan jeg bli sikkerhetsklarert uten at jeg vet om det?
Nei. Alle som skal sikkerhetsklareres må gi samtykke på forhånd. I praksis skjer dette ved utfylling og undertegning av en personopplysningsblankett.

 

Hvem utfører sikkerhetsklarering i Norge?
NSM utfører de alminnelige forundersøkelsene (såkalt personkontroll). Det enkelte departement tar deretter avgjørelsene om sikkerhetsklarering innen egen sektor. Departementene kan også delegere denne myndigheten til underliggende etater. Den høyeste NATO klareringen kan bare gis av NSM.

 

Jeg har blitt innkalt til en ”sikkerhetssamtale”, hva innebærer dette?
Dersom det oppstår uklarheter eller behov for utdyping på grunn av opplysninger du selv har gitt eller innhentede opplysninger vil du kunne bli innkalt til en sikkerhetssamtale. Du plikter ikke å møte til sikkerhetssamtalen, men å nekte vil tale negativt ved vurdering av klareringssaken.

 

Kan jeg klage på en negativ avgjørelse?
Ja, du har rett til å klage. Ved underretning om negativ avgjørelse vil det bli gitt en «samtidig begrunnelse». Nærmere opplysninger om retten til klage samt fremgangsmåte, vil bli gitt i underretningen. Mener du det er begått urett mot deg i forbindelse med behandlingen av klareringssaken kan du også bringe saken inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste http://www.eos-utvalget.no

© Copyright Forsvarets Forskningsinstitutt