Strategier

FFIs overordnede strategi er retningsgivende for alle andre strategier og handlingsplaner.

Instituttets overordnede strategi er forankret i FFIs vedtekter. Enhver strategi oppstår på grunnlag av tidligere strategier og er under påvirkning av ytre føringer og utfordringer.

En slik påvirkning er den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, «Kampkraft og bærekraft», og det justerte målbildet for FFI gitt i iverksettingsbrev til forsvarssektoren for perioden 2017–2020. Videre gir stortingsvedtakene om nasjonal forsvarsindustriell strategi og strategi for forskning og utvikling for forsvarssektoren føringer for innholdet i denne FFIs justerte strategi.

Andre strategier og handlingsplaner

FFI har også egne strategier innen utvalgte områder, deriblant innen samfunnssikkerhet og CBRNE. Vi lager også en forskningsplan som gir retning for vår satsing på forskning og teknologiutvikling.

 

 

Relatert innhold

Prosjekt

Russisk militær strategi og beslutningstaking

Hvordan skal vi forholde oss til Russland militært?
FFI-Rapport 2001

The growing gap between force and power

The use military force in order to influence other actors has always been both costly and controversial. The main argument in the report is that the use of military force is less cost-efficient than before, in spite of the obviously greater military efficiency of modern weapons. This situation is caused both by the lower acceptability in the Western world to solve conflicts by military means, but also by the fact that military means seem to have a lower utility rate than before, which first of all is caused by the changing character of modern war, but also by the broader spectrum of political actors that military force is supposed to influence. The result is a growing reluctance to use military force in international politics, and hence, a growing gap between force and power. This could of course be regarded as a positive development, leading hypothetically towards a more peaceful international society, but also as a problematic development because many international actors, not only in the non-western world, still see the use of military force as a legitimate tool to influence other actors. The result might be a declining Western (i.e. EU-NATO) potential to handle conflicts in International Relations.