Allmenn verneplikt : militært multifaktorielt stress - er det kjønnsforskjeller?

FFI-Rapport 2016

Om publikasjonen

Rapportnummer

16/01581

ISBN

9788246427812

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.7 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Lasse Vestli Bækken Hilde Teien
Under militære operasjoner kan soldatene utsettes for ulike typer ekstreme belastninger, som går under samlebetegnelsen «multifaktorielt stress». Langvarig fysisk aktivitet, mentale belastninger, lite søvn, matmangel og ekstremvær er noen eksempler på stressfaktorer som soldatene kan bli utsatt for. Slike ekstrembelastninger gir betydelige forandringer i kroppen, og det er store individuelle forskjeller i hvordan den enkelte soldat reagerer på samme type stress. I FFI-prosjektet Allmenn verneplikt er en av oppgavene å kartlegge fysiologiske endringer hos kvinner som følge av ekstreme belastninger, og å gi ny kunnskap om de fysiske og mentale belastningene som soldater av begge kjønn utsettes for under øvelser og oppdrag. Soldater er spesielt avhengig av god fysisk og mental funksjonsevne for å yte optimalt under militære operasjoner. Fysisk og mental kapasitet har stor betydning for soldaters operative evne, og dermed for Forsvarets stridsevne. Maksimal styrke, lokal muskulær utholdenhet og aerob utholdenhet er avgjørende for militær fysisk prestasjon. Tidligere forskning på endringer i kroppen under og etter militære ekstrembelastninger er hovedsakelig utført på mannlige soldater, da kvinneandelen i Forsvaret både nasjonalt og internasjonalt har vært lav. På grunn av innføringen av kjønnsnøytral verneplikt («allmenn verneplikt»), er det en økning i antall kvinner i Forsvaret. Norge er det første NATO-landet som innfører allmenn verneplikt. Denne rapporten er en litteraturstudie der hensikten er å få bedre oversikt over de fysiske konsekvensene for kvinner som utsettes for flere stressfaktorer samtidig, og kartlegge eventuelle kjønnsforskjeller i slike situasjoner. Internasjonale og nasjonale studier viser at kvinner gjennomsnittlig er lavere, veier mindre, har mindre muskelmasse og mer fettmasse enn menn. I Forsvaret kan sistnevnte være positivt for militærspesifikke oppgaver med lang varighet. Kvinner har mindre maksimal styrke, særlig i overkroppen, og har redusert fysisk utholdenhet sammenlignet med menn. Forskjellene i fysisk kapasitet er gjerne størst for maksimal styrke og mindre med hensyn på utholdenhet. Imidlertid har studier vist at kvinner i for eksempel ultraløp kan ha større utholdenhet. Hovedårsaken til forskjellen i maksimal muskelstyrke er kjønnsforskjeller når det gjelder muskelmasse. Det er kjønnsforskjeller i termoreguleringen, hvor unge kvinner mellom 15 og 40 år kan ha større kuldesensitivitet enn menn. Kvinner er i større grad utsatt for jernmangelanemi og muskel- og skjelettskader. Ved samme belastning som sine mannlige medsoldater er for eksempel kvinner 1,2 til 10 ganger mer utsatt for belastningsskader, og forekomsten av tretthetsbrudd er 1,5 til 9,5 ganger vanligere. Det er nødvendig med bedre kunnskap om følgene av militære ekstrembelastninger for kvinner. I tillegg vil det være viktig å undersøke om det er noen kjønnsforskjeller i slike situasjoner. Dette kan hindre skader hos soldater og støtte eventuelle framtidige tiltak for å sikre at soldatene har god helse og optimal operativ evne. Det anbefales at fremtidige studier inkluderer kvinnelige soldater. FFI-prosjekter, nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil ta hensyn til dette.

Om publikasjonen

Rapportnummer

16/01581

ISBN

9788246427812

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.7 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen

Nylig publisert