Dekontaminering av åndedrettsvern med hydrogenperoksiddamp - prinsipper, teknologier og systemer

Tilstrekkelig tilgang på smittevernutstyr er en forutsetning for at helsevesenet skal fungere og kunne løse de utfordringer de står overfor i en pandemisituasjon. Under den pågående koronapandemien har stabil tilgang på åndedrettsvern vist seg å være en betydelig utfordring over hele verden. Åndedrettsvern av typen filtrerende halvmasker som brukes i helsevesenet er engangsutstyr som normalt ikke er godkjent for gjenbruk. I en pandemisituasjon hvor behovet for slike halvmasker er større enn tilgangen, kan dekontaminering og gjenbruk være en aktuell løsning. En slik strategi vil kunne bli nødvendig dersom en kritisk mangelsituasjon skulle oppstå som følge av utilstrekkelig tilgang på nytt smittevernutstyr. Tilsvarende mangelsituasjon kan også oppstå dersom behovet og forbruket øker raskt, for eksempel som følge av en ny stor smittetopp under den pågående koronapandemien.

Ved dekontaminering av åndedrettsvern for gjenbruk er det en forutsetning at metoden som benyttes, ikke reduserer filtreringsevnen eller muligheten for tilfredsstillende tilpasning til brukerens ansikt. Dekontamineringen må også inaktivere SARS-CoV-2 og andre smittestoffer. Det må heller ikke være helseskadelige rester av desinfeksjonsmidler i åndedrettsvernene etter dekontaminering, som kan utgjøre en kontakt- eller inhalasjonsfare for brukeren.

Nasjonale og internasjonale fagmiljøer har undersøkt forskjellige teknologier og prosedyrer for dekontaminering av åndedrettsvern, både i forbindelse med tidligere pandemisituasjoner og under den pågående koronapandemien. En av dekontamineringsmetodene som allerede er tatt i bruk, er hydrogenperoksiddamp (hydrogen peroxide vapor, HPV). Denne rapporten beskriver kunnskapsstatus og sentrale begreper for hydrogenperoksidbasert dekontaminering av åndedrettsvern til gjenbruk, og omtaler blant annet eksisterende løsninger, prinsipper, teknologier og systemer for dekontaminering.

Hydrogenperoksid er et kraftig og effektivt oksidasjonsmiddel. Det anvendes for dekontaminering (desinfeksjon/sterilisering) av medisinsk utstyr og rom, hovedsakelig i damp- (HPV) eller aerosolform (aHP). En fordel med å bruke hydrogenperoksid til dekontaminering er at det er miljøvennlig og i liten grad etterlater toksiske rester fordi det relativt raskt brytes ned til vann og oksygen.

Per 12. juni 2020 har syv HPV-baserte systemer mottatt en midlertidig godkjenning (Emergency Use Authorization, EUA) fra U.S. Food and Drug Administration (FDA) i USA. Battelle Memorial Institute (USA) var den første institusjonen som fikk slik godkjenning for en konteinerbasert systemløsning. Senere har også Duke University Hospital (USA) og Stryker Sustainability Solution (USA) mottatt godkjenning for rombaserte systemløsninger. Disse systemene har stor kapasitet til dekontaminering (800–60 000 masker samtidig). Utvalgte HPV-baserte sterilisatorsystemer fra fire amerikanske selskaper (STERIS, Advanced Sterilization Products, Stryker and Sterilucent) har også mottatt godkjenning, med krav om at åndedrettsvernet må gjenbrukes av samme person. Felles for disse systemene er at de er raske, men har begrenset kapasitet til dekontaminering (10–20 masker samtidig). Færre aHP-baserte systemer har blitt testet, og så langt foreligger det ingen EUA-godkjenning for slike systemer.