Rekruttering fra førstegangstjeneste -en statistisk analyse

Førstegangstjenesten blir stadig viktigere for rekrutteringen til en militær karriere i Forsvaret. Med innføringen av allmenn verneplikt har Forsvaret muligheten til å velge blant alle kvinner og menn i de aktuelle årskullene når de selekterer til førstegangstjenesten. Kunnskap om hvem som rekrutteres til videre tjeneste i Forsvaret, er avgjørende for at Forsvaret på best mulig måte skal kunne benytte seg av den unike rekrutteringsbrønnen som førstegangstjenesten utgjør. I denne rapporten anvender vi statistiske metoder for å kartlegge egenskaper og kompetanse hos dem som rekrutteres fra førstegangstjeneste til videre tjeneste i Forsvaret. I analysen deler vi de rekrutterte inn i tilsatte med og uten befalsutdanning, mens vi holder lærlinger utenfor. Vi studerer sammenhengen mellom rekruttering og en rekke variabler som Forsvaret henter inn informasjon om via egenerklæring og sesjon. Dette omfatter demografiske variabler, ønsker og interesser, fysisk form, skolebakgrunn og evnenivå. I tillegg benytter vi informasjon fra førstegangstjenesten som forsvarsgren, kontingent og tjenesteuttalelse. Vi ser kun på statistiske sammenhenger og ikke årsakssammenhenger. Analysen viser at tilsatte uten befalsutdanning har en høyere motivasjon for internasjonal tjeneste, skårer bedre på evnenivåtesten og oppnår en bedre tjenesteuttalelse enn dem som ikke fortsetter i Forsvaret etter ordinær førstegangstjeneste. Det er også visse forskjeller knyttet til geografisk tilhørighet, mens kjønnsforskjellene er små. For en del variabler som vi har testet, finner vi ikke noen tydelig sammenheng med rekruttering for tjeneste. Når vi studerer forskjeller mellom tilsatte med og uten befalsutdanning, ser vi at de med befalsutdanning har bedre kondisjon, bedre karakterer og skårer høyere på evnenivåtesten. Vi ser også visse geografiske forskjeller og kjønnsforskjeller mellom de to gruppene. En høy andel av befalet har oppgitt interesse for militær utdanning, men det gjelder også i stor grad de tilsatte uten befalsutdanning. Analysen omfatter årskullene født mellom 1992 og 1996. Datagrunnlaget er dermed i all hovedsak fra perioden før allmenn verneplikt, ny militær ordning og utdanningsreformen trådte i kraft. Resultatene er dermed ikke en vurdering av hvorvidt disse reformene vil påvirke Forsvarets evne til å rekruttere, men bidrar til en forståelse av hvem Forsvaret frem til nå har rekruttert til videre tjeneste. Dette er viktig for å kunne vurdere mulige konsekvenser både av de pågående reformene og av eventuelle fremtidige endringer. Vi har basert analysen på et omfattende datagrunnlag som dekker de fleste kriteriene som Forsvaret har mulighet til å benytte i seleksjonen til førstegangstjeneste. Samtidig er det mange faktorer som kan påvirke beslutningen om rekruttering, men som vi ikke kan kontrollere for.