Status og utsikt for Ukrainas økonomi – våren 2025
Om publikasjonen
Størrelse
1.5 MB
Språk
Norsk
Denne rapporten gir en grunnleggende innføring i og vurdering av hvordan Ukrainas økonomi har blitt påvirket av å være i krig. For å skape en forståelse av utviklingen vil vi se på trendene helt tilbake til 2010 – altså før annekteringen av Krym-halvøya og krigen i Øst-Ukraina – og utsiktene for den ukrainske økonomien frem mot 2030.
I perioden fra 2010 og frem til Russlands fullskalainvasjon i 2022 var Ukrainas økonomi preget av omstilling og flere økonomiske sjokk. Tidlig i tiåret var økonomien på vei til å hente seg inn etter den globale finans- og kredittkrisen, men Ukraina hadde fortsatt utfordringer med overgangen til å bli en markedsøkonomi, med svake institusjoner og mye korrupsjon. Økonomien ble senere rammet av tre store tilbakeslag: først i 2014/2015 i forbindelse med annekteringen av Krym og krigen i Donbass (-15 prosent), deretter under koronapandemien (-4 prosent), og til slutt det kraftige fallet etter Russlands fullskalainvasjon (-29 prosent).
Gjennom perioden har myndighetene gjennomført flere reformer, spesielt innen penge-politikken, for å tilpasse og styrke økonomien. Ukraina har imidlertid fortsatt utfordringer med omfattende uformell økonomi også etter fullskalainvasjonen, blant annet fordi mange arbeidstakere unngår å registrere seg offisielt i frykt for å bli mobilisert til krigen.
Statsbudsjettet har økt betydelig for å finansiere forsvarskampen mot Russland – budsjettets andel av BNP har økt fra 30 til 60 prosent mellom 2021 til 2024. Justert for inflasjon har forsvarsbudsjettet økt til det tolvdobbelte i samme periode. I 2024 utgjorde utgifter til forsvar og sikkerhet over 60 prosent av de konsoliderte (samlede) offentlige utgiftene. Denne kraftige økningen har vært mulig gjennom finansiell støtte fra andre land, en markant vekst i statsgjelden, trykking av penger og skatteøkninger. I tillegg har Ukraina mottatt betydelige mengder forsvarsmateriell fra utlandet, noe som økonomisk sett har tilsvart de årlige forsvarsbudsjettene.
Selv etter at krigen en gang tar slutt, vil Ukraina være avhengig av internasjonal økonomisk støtte i lang tid, på grunn av de store kostnadene knyttet til gjenoppbygging og økonomisk omstilling.
Fremtidsutsiktene for økonomien påvirkes særlig av krigens videre forløp, emigrasjon og tilgang på arbeidskraft, energiforsyning og muligheten til å opprettholde eksport – spesielt av land-bruksvarer. Det er likevel et betydelig potensial for å kunne vokse mer enn prognosene tilsier per i dag, og spesielt dersom tre forhold forbedres: at ukrainske flyktninger vender tilbake når krigen tar slutt, at den uformelle økonomien reduseres og at energiforbruket i industri og husholdninger effektiviseres.
I perioden fra 2010 og frem til Russlands fullskalainvasjon i 2022 var Ukrainas økonomi preget av omstilling og flere økonomiske sjokk. Tidlig i tiåret var økonomien på vei til å hente seg inn etter den globale finans- og kredittkrisen, men Ukraina hadde fortsatt utfordringer med overgangen til å bli en markedsøkonomi, med svake institusjoner og mye korrupsjon. Økonomien ble senere rammet av tre store tilbakeslag: først i 2014/2015 i forbindelse med annekteringen av Krym og krigen i Donbass (-15 prosent), deretter under koronapandemien (-4 prosent), og til slutt det kraftige fallet etter Russlands fullskalainvasjon (-29 prosent).
Gjennom perioden har myndighetene gjennomført flere reformer, spesielt innen penge-politikken, for å tilpasse og styrke økonomien. Ukraina har imidlertid fortsatt utfordringer med omfattende uformell økonomi også etter fullskalainvasjonen, blant annet fordi mange arbeidstakere unngår å registrere seg offisielt i frykt for å bli mobilisert til krigen.
Statsbudsjettet har økt betydelig for å finansiere forsvarskampen mot Russland – budsjettets andel av BNP har økt fra 30 til 60 prosent mellom 2021 til 2024. Justert for inflasjon har forsvarsbudsjettet økt til det tolvdobbelte i samme periode. I 2024 utgjorde utgifter til forsvar og sikkerhet over 60 prosent av de konsoliderte (samlede) offentlige utgiftene. Denne kraftige økningen har vært mulig gjennom finansiell støtte fra andre land, en markant vekst i statsgjelden, trykking av penger og skatteøkninger. I tillegg har Ukraina mottatt betydelige mengder forsvarsmateriell fra utlandet, noe som økonomisk sett har tilsvart de årlige forsvarsbudsjettene.
Selv etter at krigen en gang tar slutt, vil Ukraina være avhengig av internasjonal økonomisk støtte i lang tid, på grunn av de store kostnadene knyttet til gjenoppbygging og økonomisk omstilling.
Fremtidsutsiktene for økonomien påvirkes særlig av krigens videre forløp, emigrasjon og tilgang på arbeidskraft, energiforsyning og muligheten til å opprettholde eksport – spesielt av land-bruksvarer. Det er likevel et betydelig potensial for å kunne vokse mer enn prognosene tilsier per i dag, og spesielt dersom tre forhold forbedres: at ukrainske flyktninger vender tilbake når krigen tar slutt, at den uformelle økonomien reduseres og at energiforbruket i industri og husholdninger effektiviseres.