Vinterferien nærmer seg. Mange skal ut og helst kose seg i minusgradene. Hva er de beste rådene for å holde varmen når du skal ut på tur i kalde omgivelser og forholdene blir krevende?
Vi har alle hørt munnhellet om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Sjefsforsker Hilde Teien (til høyre), her sammen med FFI-kollegaen Julie Renberg, er uenig i premisset. For forskerne, og soldatene de studerer på, er kulda en utfordring som krever både kunnskap og forberedelser. (Foto FFI).
Vi satte oss ned med Hilde Kristin Teien i FFI. I snart 30 år har sjefsforskeren studert menneskelig yteevne under arktiske forhold. Det handler om alt fra hvordan kroppen regulerer temperatur og forbrenner energi til hvordan søvn, utmattelse og fysisk belastning påvirker beslutningsevnen. I krevende feltmiljøer kan energibehovet komme opp mot 7000 kilokalorier daglig, avhengig av den fysiske belastningen og forholdene i omgivelsene.
Gjennom omfattende feltstudier har hun og kollegaer ved FFI kartlagt blant annet arbeidsbelastning og hvordan kroppen reagerer når belastningen øker i kulda. Dette arbeidet er gjort i samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.
Utfordrer gamle tanker
Denne forskningen har utfordret gamle oppfatninger. I én studie fant de for eksempel at kvinnene håndterte langvarig energimangel under krevende aktivitet minst like bra som mennene, muligens på grunn av en mer effektiv fettforbrenning.
Uavhengig av kjønn: Teiens og kollegenes arbeid bidrar til bedre beslutningsgrunnlag for hvordan mennesker kan ivareta både helse og yteevne i kalde omgivelser. Forskningen danner også grunnlag for internasjonale anbefalinger og håndbøker. Kunnskapen brukes i arbeidet med å sikre at norske soldater har kunnskap, bekledning og utstyr som forebygger kaldværsskader og gir den beste ytelsen i felt.
Planlegg, planlegg
– Hilde, du understreker ofte at god planlegging er helt avgjørende for turopplevelsen. Hva mener du er det viktigste vinterferiefolket bør tenke på før de spenner på seg skia?
– God planlegging er nøkkelen til en trygg og god opplevelse om vinteren. Før du legger ut på lengre skiturer er det viktig å tilpasse klær, utstyr, mat og drikke etter både været og aktiviteten. Mange glemmer for eksempel å drikke nok når det er kaldt, fordi en ikke føler seg like tørst. For familier kan litt ekstra energi i sekken, for eksempel sjokolade og kakao til de minste, gi et hyggelig løft underveis.
Det viktigste er å se helheten: Sjekk værmeldinga, være forberedt på endringer, pakk med ekstra klær og juster bekledningen gjennom dagen. Godt utstyr er nyttig, men bare hvis en vet hvordan det skal brukes.
De er godt innpakket, forsvarsfolkene på dette bildet. Det viser den franske forsvarssjefen, general Thierry Burkhard og forsvarssjef Eirik Kristoffersen på skimarsj i de franske alpene. Selv i Alpene gjelder prinsippet om å regulere bekledningen etter aktiviteten for å unngå unødig svette og nedkjøling. (Foto: Den franske forsvarsstaben).
Lag utenpå lag
Lag-på-lag-prinsippet er fortsatt det mest effektive, påpeker Hilde Teien.
Det innerste laget bør være ull eller syntetisk materiale som transporterer fukt vekk fra huden. Unngå bomull, hvis du ikke får skiftet når du blir svett.
Det midterste laget skal gi isolasjon, mens det ytterste skal beskytte mot vind og nedbør. Klærne bør sitte litt løst, slik at luft mellom lagene kan bidra til isolasjon: for trange plagg presser lufta ut og øker varmetapet.
Vind kan øke risikoen for frostskader dramatisk.
– Med litt planlegging, riktig bekledning og at en er bevisst om hvordan kulde påvirker kroppen, kan vinterturen bli både tryggere og mer opplevelsesrik for for hele følget, sier Teien. (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret).
De kalde feilene
– Hilde, du har forsket mye på soldater i felt. Hva er den vanligste feilen vi turgåere gjør når det er bikkjekaldt?
– Mange undervurderer hvor kaldt det faktisk er ute! Vi bør ha i tankene hvor mye varme vinden stjeler fra kroppen og bar hud. Det kan derfor være lurt å sjekke «følt temperatur» på Yr for å få et mer realistisk bilde av forholdene. Mange kler seg godt på overkroppen, men dropper stillongs og varmt fottøy fordi de ikke føler kulda like godt på underkroppen.
– Noen kler seg for tynt, mens andre tar på seg for mye og glemmer eller tar seg ikke tid til å justere bekledningen underveis. Da risikerer en å gå seg varm og svett i motbakker, for så å bli raskt nedkjølt når en stopper. Det er en vanlig feil, og samtidig helt unødvendig.
– Skal du være ute over lengre tid, er det lurt å ha med et ekstra sett med tørre ullklær. Da kan du skifte når du tar pauser eller før du kryper ned i soveposen. Fukt øker varmetapet betydelig og kan føre til nedkjøling. Små justeringer kan gjøre stor forskjell for både komfort og sikkerhet.
Flere slags skader
– I forskningsartiklene dine skriver du mye om kaldværsskader. De fleste tenker på frostskader, men det finnes også andre skader vi bør se opp for?
– Ja, og det er viktig å skille mellom dem. Frostskader oppstår når vevet faktisk fryser. Samtidig ser vi også lokale kuldeskader. Slike kan oppstå helt opp mot 15 plussgrader hvis du er våt over lang tid. Dette er skader på nerver og blodkar, og de kan gi langvarig nummenhet og kroniske smerter.
Sjekk kompisen din
– Soldater har ordre om å gjøre «buddy-checks» når de er ute i kulda. Hva er det?
Soldaters buddy check bør praktiseres av alle. Det handler om at de som er ute i kulda følger med på hverandre, fordi man ofte ikke oppdager faretegnene selv. Hvis noen begynner å skjelve kraftig eller viser tegn til likegyldighet, kan det være tegn på hypotermi. Da må aktiviteten øke, eller de må inn i varmen. Ser du hvite flekker i ansiktet til en turkamerat må området varmes forsiktig opp med en varm hånd, uten å gni. (Foto: FFI).
Varme lag og korte pauser
– Noen stalltips for oss som skal ut i kulda de neste ukene?
– Sjekk alltid værmeldingen og ta utgangspunkt i «følt temperatur». Vind gjør en stor forskjell, særlig for bar hud. Og sørg for at vinterskoene er store nok. Kjøp dem gjerne i en til to størrelser større enn vanlig, slik at det er plass til ullsåler og tjukke sokker uten at det strammer. Dessuten: husk stillongsen! God blodsirkulasjon i tærne og fingrene er en god forsikring mot lokale kaldværsskader. Planlegg og tilrettelegg for pauser med ekstra utstyr og klær i sekken. Ta alltid på et varmt mellomlag, med en gang du stopper og før du rekker å bli kald. Det er lettere å holde på varmen enn å få den tilbake. Husk at barn blir kaldere raskere på grunn av større overflate i forhold til kroppsmassen.
Hundre dager ute
– Hvilke «hvite felter» er det forskeren Hilde Teien selv skal gi seg i kast med framover?
– Vi hadde opprinnelig planlagt en feltstudie i nord denne vinteren, men den gjennomføres ikke nå. Samtidig har vi flere spennende prosjekter på gang. Vi skal garantert på nye feltstudier – blant annet innen personlig bekledning og utrustning, og hvordan søvn og kroppstemperatur påvirkes av å sove med eller uten varme i teltet. Matinntak ved bruk av feltrasjoner er også en av flere ting vi ser på. Det er viktig å se på helheten – både mat, utstyr, belastning, restitusjon, søvn og omgivelsene påvirker ytelsen. Vi jobber nå med data fra en studie ved Garnison i Sør-Varanger (GSV) i mars 2025 hvor vi undersøkte matinntak, energiforbruk og arbeidsbelastning hos både kvinner og menn i felt. Der var vi sammen med forskere fra United States Army Research Institute of Environmental Medicine, forkortet USARIEM.
– I tillegg jobber vi med data fra dagbokregistreringen i hundredagersøvelsen «Fagplan arktisk miljø», ofte omtalt som «FAM100». I fjor vinter var 13 soldater fra Fjernoppklaringseskadronen ute i felt i Nord-Norge i over tre måneder. Målet for både soldatene og forskerne er å finne ut hva som skjer med kropp og sinn etter så lang tid ute.
– Vi har systematiske data på matinntak, søvn, aktivitet og opplevd belastning. Disse faktorene var en del av studiedesignet. Foreløpige funn tyder på soldatene fikk i seg nok mat, noe som er en av nøkkelfaktorene under langvarige operasjoner.
I 2025 sendte Forsvaret soldater ut på en 100‑dagers arktisk militærøvelse. Sammen med FFI, Forsvarets sanitet (FSAN) og Norges idrettshøgskole (NIH) ble dette samtidig et unikt forskningsprosjekt som målte soldatenes belastninger både før, under og etter hele perioden. (Foto: Forsvaret)
Det er ingen skam å snu, men med riktig planlegging trenger du kanskje ikke det. Forskningen til Hilde Teien viser at de små marginene, som ei tørr ulltrøye i pausen eller en ekstra centimeter i skoa, er det som skiller en krevende dag fra en god dag i felt eller på vinterferietur. Ta med deg ekspertenes råd i sekken, og husk: Det er lettere å holde på varmen enn å vinne den tilbake. (Foto Kristian Kapelrud, Forsvaret)
Sol og bølger
– Skal forsker Hilde selv ut på ski i vinterferien?
– Jeg håper på noen fine nærturer på ski, gjerne med sol i ansiktet og nysnø i løypa. Det blir nok også gåturer med bølgeskvulp ved kysten. Ut i frisk luft blir det, uansett vær!