Leif Tronstad hedret 80 år etter drapet: Nå er medaljene avduket

Tilbake på jobben 

Direktør Kenneth Ruud sa det var både en glede og ære å ønske Leif Tronstad jr. velkommen tilbake. 

– Du har selv hatt FFI som en av dine arbeidsplasser, som vernepliktig kjemiker her på 1960-tallet og senere som ansatt i «Systemgruppen» under direktør Erik Klippenberg i nesten fire år. I 2009 var du hos oss for å bidra til transkriberingen av din fars fyldige krigsdagbøker. Samtidig holdt du et foredrag for fullsatt auditorium her. Denne gangen er du på Kjeller i en like symbolsk og viktig anledning: avdukingen av medaljer og utmerkelser som bærer med seg historien og arven etter din far. 

Ruud pekte på at majoren og professorens betydning for FFI knapt kan overvurderes. 

– Som tidligere FFI-direktør Finn Lied så treffende formulerte det: «Leif Tronstad var den store etterkrigslederen som Norge aldri fikk.» Den setningen rommer mye. Din far er med rette ofte omtalt som «instituttets far». Det er denne sentrale rollen vi er her for å belyse i dag.

Vitenskapens krigsbetydning 

Leif Tronstads liv var preget av en urokkelig tro på vitenskapens betydning, selv i krigstid. Allerede knappe 14 dager etter at han ankom Storbritannia i 1941 begynte han å samordne norske vitenskapelige krefter. Han møtte britiske etterretningsledere, forsvarsministeren og ikke minst framtredende vitenskapsmenn som sir Edward Victor Appleton. Han var fysiker, leder for britenes atomprogram og en senere nobelprisvinner. 

– Det er bemerkelsesverdig at faren din, som nordmann, ble inkludert i dette ekstreme sikkerhetsregimet. Som du selv forteller i heftet som du har skrevet til denne anledningen: Selv forsvarssjef Hansteen fikk sjelden tilgang til det øverste militære og vitenskapelige nivået i Storbritannia. Når det skjedde, var det ofte via din fars kontakter. Dette sier enormt mye om Leif Tronstads posisjon og tillit, sa Kenneth, og fortsatte: 

– Ideen om FOTU sprang ut av en tydelig erkjennelse: Norge måtte, selv i eksil, bidra aktivt til den allierte krigsinnsatsen med sin beste vitenskapelige og tekniske kompetanse. Men det handlet om mer enn bare krig. Det handlet om å sikre at norske eksperter ble «delaktig i utviklingen på en rekke felter av krigsteknisk betydning». Dette for å bygge opp en kompetanse som ville være helt avgjørende for Norges framtid etter krigen. Det var en visjon som strakte seg langt utover det militære. 

FFI-frøet 

FOTU ble offisielt etablert for nesten nøyaktig 83 år siden, den 1. juni 1942. Utvalget skulle på eget initiativ komme med forslag av forskningsmessig og militærteknologisk art. FOTU var mer enn en luftig tanke ment for etterkrigstiden, en tid som i 1942 ennå var helt i det uvisse. 

Tronstad sørget for å plassere norske ingeniører og vitenskapsmenn i sentrale britiske forskningsinstitusjoner. Der bidro de med avgjørende innsats innenfor blant annet radar- og asdic-teknologi, som var essensielt i ubåtkrigføringen. 

– Din fars dagbøker gir et unikt innblikk i dette arbeidet, med referanser til møter med sentrale skikkelser som kjernefysikeren  Wilfrid Basil Mann, som beskrev samarbeidet med din far som «one of the most satisfying working relationships», sa Kenneth Ruud. 

– Gjennom FOTU sikret han at en kjernegruppe – eller skal vi kalle det en hjernegruppe – av fremragende norske vitenskapsmenn og ingeniører var med på den teknologiske utviklingen som skjedde under krigen. Han kjempet for den militære statusen deres og for at innsatsen de gjorde skulle bli anerkjent. Tronstads visjon var at FOTU skulle være kjernen til noe av framtidig betydning for Norge. Og så rett han fikk!

Arven lever 

Ruud pekte på at den innsatsen som ble lagt ned i FOTU, og den erfaringen og kompetansen som ble bygget opp blant de norske fagfolkene i britiske institusjoner, var direkte overførbart til etterkrigstidens Norge.

– Ideene som ble sådd og nettverkene som ble etablert gjennom FOTU var selve fundamentet da Forsvarets forskningsinstitutt ble etablert i 1946. FFI ble i stor grad realiseringen av Leif Tronstads visjon om en vitenskapelig og teknologisk kapasitet til forsvar for Norge. Din far ble tragisk drept av nazister den 11. mars 1945, kort tid før krigens slutt. Han fikk aldri se FFI bli etablert. Men arven hans lever videre i veggene her, og i den dedikasjonen til forskning og innovasjon som preger instituttet den dag i dag, avsluttet direktøren. 

Hilsen fra spesialstyrkene og Bærum 

Både generalmajor og sjef for Forsvarets spesialstyrker, Joar Eidheim, og ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune holdt hilsningstaler. 

Krog pekte på at det var en stor ære for Bærum å kunne hedre Tronstad, som bodde i Sandvika etter at familien måtte flykte fra Trondheim. 

– 8. mai hvert år er det markering ved minnestøtten over ham her, og blant unge mennesker er det nå økende interesse for hendelsene under krigen, sa hun. 

Eidheim fortalte at han hver arbeidsdag møter Tronstad på kontoret sitt på Akershus festning. Portrettet av Tronstad henger på veggen hans. 

– Tronstad var opptatt av det vi i dag kjenner som spesialstyrkene, de som må påta seg oppdrag få andre kan løse og som derfor også må ha hjelp med spesifikke teknologiske løsninger og innovasjon. Den arven ønsker vi å ta vare på, sa Eidheim.