Koronakrisen er en gylden mulighet for Forsvaret

En rask oppbemanning av Forsvaret vil være positivt og lønnsomt for både arbeidsledige, Forsvaret og det norske samfunnet.

Rekrutter fra Hans Majestet Kongens Gardes 6. gardekompani på Huseby leir

Regjeringen la nylig frem forslag til en ny langtidsplan for Forsvaret. På grunn av en mer usikker og kompleks forsvars- og sikkerhetspolitisk situasjon er det viktig for Forsvaret å bedre den operative evnen. For å oppnå dette legger langtidsplanen opp til en gradvis økning av budsjettene. Et av tiltakene er økt bemanning. Frem mot 2024 er planen å øke bemanningen med 550 personer, fulgt av en ytterligere oppbemanning mot 2028.

Samtidig står Norge i den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Koronapandemien og de påfølgende mottiltakene hjemme og i utlandet, og sterk reduksjon i oljeprisen, har ledet til en dramatisk nedgangskonjunktur og eksplosiv vekst i arbeidsledigheten i norsk og internasjonal økonomi. Over 350 000 har søkt NAV om dagpenger siden 12. mars.

 

En gylden mulighet for Forsvaret

Krisen i arbeidsmarkedet skaper en mulighet for Forsvaret til å kunne få tak i personell med relevant sivil kompetanse, og ungdom med motivasjon for en militær karriere. 

En rask oppbemanning av Forsvaret er mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en gradvis oppbemanning.

Mange av disse er nå permitterte eller arbeidsledige. Hvorfor ikke forsere den gradvise opptrappingen i langtidsplanen og hyre inn personellet, kanskje allerede i sommer?

Ane Ofstad Presterud samfunnsøkonom ved Forsvarets forskningsinstitutt
Ane Ofstad Presterud, samfunnsøkonom, Forsvarets forskningsinstitutt

På den måten kan Forsvaret dekke sine behov raskere og arbeidsledige få en håndsrekning. I en kommende rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt har vi undersøkt de samfunnsøkonomiske kostnadene og gevinstene ved et slikt tiltak. En rask oppbemanning av Forsvaret er mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en gradvis oppbemanning.

Det gjelder nesten uavhengig av hvordan forholdene på arbeidsmarkedet utvikler seg fremover. Kun hvis en stor andel av de permitterte og arbeidsledige er tilbake i arbeid før jul i år blir tiltaket ulønnsomt.

Et slikt utfall er mindre og mindre sannsynlig for hver dag som går. Jo lenger tid det tar før økonomien og arbeidsmarkedet er tilbake til normalen, jo mer lønnsomt blir tiltaket.

Vil redusere tapt verdiskapning

Hovedårsaken til den anslåtte samfunnsøkonomiske lønnsomheten er verdiskaping. Nordmenns arbeidskraft og kompetanse er samfunnets desidert viktigste ressurs. Hver dag taper samfunnet betydelige summer på grunn av alle varene og tjenestene de arbeidsledige kunne produsert. Dessuten viser studier av arbeidsledige og av studenter som uteksamineres midt i en nedgangskonjunktur at dette har store kostnader både for individet og for samfunnet.

Oppbemanning av Forsvaret med økt personell vil kunne bidra positivt ved at ansatte ikke glemmer kunnskaper og ferdigheter som følge av arbeidsledighet. Videre kan det gi unge ansatte arbeidserfaring i stedet for hull i CV-en.

Petter Y. Lindgren, samfunnsøkonom, Forsvarets forskningsinstitutt
Petter Y. Lindgren, samfunnsøkonom, Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvaret er en særegen sektor med behov for spesielle ferdigheter og kunnskaper. Arbeidsledige som ansettes i Forsvaret må belage seg på å lære seg en del nytt, og de vil kanskje ikke få tatt i bruk alle sine ferdigheter. Dette reduserer lønnsomheten av tiltaket. Skal tiltaket lykkes må Forsvaret dessuten klare å rekruttere arbeidsledige raskt og ha meningsfulle oppgaver tilgjengelig.  

Norge vil bli fattigere

Analysen vår er heftet med usikkerhet, blant annet rundt utviklingen av selve pandemien, myndighetenes håndtering av den i Norge og internasjonalt og når en vaksine vil være tilgjengelig. Men våre undersøkelser viser at rask oppbemanning er positivt nesten uansett når Norge og verden er tilbake i en mer normal økonomisk tilstand.

På tross av regjeringens ambisjon om å heve forsvarsbudsjettet fremover, kan det hevdes at det er usikkerhet knyttet til størrelsen på fremtidige budsjetter. Kostnadene knyttet til pandemibekjempelsen og en mulig vedvarende lav oljepris vil gjøre Norge fattigere. Det kan bety at fremtidige forsvarsbudsjetter ikke vil vokse eller til og med reduseres. I så fall endres konklusjonen vår.

Gjelder ikke bare Forsvaret

Kari Røren Strand, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
Kari Røren Strand, sjefsforsker, Forsvarets forskningsinstitutt

Resultatene våre tyder på at samfunnet er tjent med å bevilge friske midler til en raskere oppbemanning av Forsvaret enn det som er forespeilet i langtidsplanen. Spesielt lønnsomt blir tiltaket hvis den høye arbeidsledigheten blir langvarig.

Tiltaket vi har studert kan også gjennomføres i andre deler av offentlig sektor med tilsvarende samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Offentlige tjenester med bemanningsbehov bør vurdere å øke bemanningen så snart smittevernssituasjonen tillater normalt arbeid.

Å ha folk sysselsatt i offentlig sektor kan nemlig være bedre enn å la folk gå arbeidsledig.